Hallingtunet
Vinnastua
Denne stua kommer fra gården Nedre Vinna i Krødsherad. Stua var fredet, men eieren ønsket å ta i bruk tomta til andre formål, og slik havnet den på Drammens Museum. Stua har rester av rosemaling på interiøret. Noe er datert til 1783 og noe til 1855. På en skapdør kan vi lese: ”Malet af mig G. T. S. Foss”. På døra til kammerset finner vi en framstilling av David og Goliat, og på det nederste dørspeilet er det malt en havfrue.Den siste tiden var stua i bruk som sommerstue hvor de bodde bare om sommeren.
Loft fra Ål og bur fra Garnås i Nes
Loft og bur side om side slik de står på Hallingtunet på Friluftsmuseet var et vanlig syn i dalførene i Buskerud. De hadde ulik funksjon. Bur eller stabbur, var et hus for forråd av mat. Her ble oppbevart flatbrød, mel, salt kjøtt osv. De ble bygget på stabber for at det skulle være vanskelig for mus å komme inn.Loftet ble brukt til forråd av klær, kister og kostbarhetene på gården. Det var også gjerne veggfaste senger i 2. etasje som ble brukt som gjesteloft. Brudefolket overnattet gjerne i loftet, og om sommeren sov jentene på gården der. Nattefrieriet forbindes ofte med et besøk til jentene på loftet.Loftet fra Strand i Ål er av middelaldertypen og regnes å være fra begynnelsen av 1700-tallet.
Øvrejordefjøset
Dette fjøset kommer fra gården Øvrejorde i Hol i Hallingdal. Det er trolig bygget i 1820 – 30-årene. Det er et stort fjøs på 60 m2 og har 12 båser og 4 binger. Tre av båsene er større enn de andre og er kanskje beregnet på stuter? Dette fjøset har vinduer, noe som ble vanlig omkring 1850, så de kan være satt i seinere. Vinduer i fjøs var nettopp av denne typen: tre-fire ruter i rekke.Innerst i fjøset er en hems eller fjøs-hjall, og her var soveplass for tjenestefolk. De gamle stuene var små, så tjenestefolk måtte ofte sove i fjøset. Der var det godt og varmt pga kyrene, men de luktet selvsagt også. For sauene og geitene ble det for varmt inne i fjøset, så de fikk eget fjøs uten vinduer.