Til lærere

Timeplan

8. trinn besøker den faste utstillingen På sporet av Drammen i januar. Elevene kommer i grupper på inntil 30 elever.Opplegget varer ca 1,5 klokketime som er delt i to like bolker. Museets formidler viser om i de to første rommene i utstillinga. Deretter får elevene oppgaver å arbeide med i fem grupper. Deretter arbeider vi med de to siste rommene på samme måte. Til slutt gjennomgår vi elevenes arbeider.

Mål

Målet for opplegget er å gjøre elevene kjent med ulike fenomener i Drammens historie, de skal lære seg å hente fram og sortere enkeltopplysninger fra en større sammenheng, og de skal legge fram det de har funnet ut.

Emner

Omvisningene i ”På sporet av Drammen” vil konsentrere seg om emnene i de fire rommene: a. Byens utseende. Elevene skal gjøres bevisste både på landskapet i byen, bydeler og på enkelthus. b. Byen som møteplass. Hvordan er byen et sentrum både økonomisk og sosialt? c. Byens næringsliv. Vi legger hovedvekten på trelast og industri. d. Byen og naturen. Vi peker på forholdet til naturen, men tar også opp bl a. idrettshistorie.

Forarbeid

Før besøket bør elevene kjenne bydelene i Drammen, Drammensvassdraget og landene rundt Nordsjøen. Elevene bør være delt i fem grupper.

Etterarbeid

På museets hjemmeside legger vi ut ytterligere arbeidsoppgaver slik at klassene kan arbeide videre med emner fra Drammens historie. Vi legger ut bilder, kart, litteraturhenvisninger og annet materiell som kan danne utgangspunkt for elevenes arbeid. Dette finner dere under "til elever".

Praktiske opplysninger

Museet har blyanter og kopierer opp oppgaveark til alle. (Det blir nok noe plass til å skrive svaret på oppgavearket.)

Transport

Museet bestiller buss til elevene fra Svensedammen, Galterud og Kjøsterud. De øvrige går.

Kontaktperson

Torkild Aslvik, Drammens museum. Tlf 32 20 09 30

KUNNSKAPSLØFTET

Generelt: Faget skal stimulere til utvikling av kunnskap om det kulturelle mangfaldet i verda i fortida og samtida, og til forståing av forholdet mellom naturen og dei menneskeskapte omgjevnadene. Faget skal òg medverke til at elevane utviklar medvit om at menneska inngår i ein historisk samanheng, og at ei lang rekkje historiske hendingar gjer at dei er der dei er i dag. Det skal gjere individet medvite om korleis det sosiale fellesskapet påverkar haldningar, kunnskapar og handlingar, og korleis den einskilde kan påverke fellesskapet og sin eigen livssituasjon

Opplæringa i samfunnsfag skal setje søkjelyset på naturlege og menneskeskapte forhold på jorda. Arbeid i faget skal stimulere til å drøfte samanhengar mellom produksjon og forbruk og vurdere konsekvensar som ressursbruk og livsutfalding har på miljøet og ei berekraftig utvikling. Samfunnsfaget skal og utvikle kunnskap om arbeidsliv og økonomi.

Historie Hovudområdet dreier seg om undersøking og drøfting av korleis menneske og samfunn har forandra seg gjennom tidene. Historie omfattar korleis menneske skaper bilete av og formar si eiga forståing av fortida. Å utvikle historisk oversyn og innsikt og å øve opp ferdigheiter for kvardagsliv og deltaking i samfunnet er sentrale element i hovudområdet.

Geografi Hovudområdet omfattar stad- og romdimensjonen i samfunnet. Hovudområdet gjev oversikt over lokalisering og utbreiing av naturlege og menneskeskapte forhold på jorda. Kartlegging og diskusjon av endringsprosessar står sentralt. Geografi handlar òg om å gjere greie for og forklare likskapar og skilnader mellom land og by, mellom nasjonar og mellom regionar.

Samfunnskunnskap Hovudområdet omfattar emna sosialisering, politikk, økonomi og kultur og handlar om samkjensle og motsetnader mellom menneske i eit samtidsperspektiv. Samspelet mellom kulturelle normer og samfunnsstyring på den eine sida og individuelle handlingar og val på den andre er sentralt i hovudområdet. Verdien av medborgarskap og utvikling av demokratiske ferdigheiter er viktige dimensjonar i samfunnskunnskap.

Ulike punkter fra Historie, geografi og samfunnsfag 5.-7.årstrinn:• skape forteljingar om menneske i fortida, og slik vise korleis rammer og verdiar i samfunnet påverkar tankar og handlingar• presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800-talet og første halvdelen av 1900-talet, og forklare korleis dei peikar fram mot samfunnet i dag• forklare framveksten av velferdsstaten og beskrive trekk ved det moderne Noreg• forklare teknologiske og samfunnsmessige endringar som følgde av den industrielle revolusjonen• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet• forklare korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i verda