Margit Hjukse

På Hjukse levde det for noen hundre år siden en mann som hette Thor. Han var veldig rik, men hadde bare en eneste datter, hun hette Margit. Hun var litt bortgjemt, og derfor sta.

En søndag ville hun gå alene til Sauar kirke. Faren var imot dette, for det var uttrygt å gå gjennom de store skogene. Men Margit var ikke til å rikke. Faren fulgte henne over vannet, så gikk hun videre aleine. Det var vanskelig å finne frem, og før hun kom til Klevar, hadde hun gått seg bort. Hun gikk hele dagen, og om kvelden stod hun foran et fjell mellom Heddal og Bø som er kalt Tårefjell.

Mens hun står der og gråter, åpner fjellet seg, og hun står plutselig inne i et pent hus - likeså pent som de hun hadde hørt om i eventyret. En gammel hvitskjegget kar kommer mot henne med et gyllent horn og et sølvkrus.. Han slår vin i kruset og byr Margit å drikke. Margit er både trøtt og tørst, hun tar imot og drikker. Da sovner hun, og når hun våkner, er hun ikke seg selv lenger. Hun er fortryllet og har ingen fri vilje lenger. Bergkongen ville ha henne til kone, og Margit kan ikke si nei. Det blir gjort i stand til bryllup, 13 jenter skal gre håret og pynte henne til brud med all den stas bergekongen eier. Staselig var hun i rød stakk, brodert hvit skjorte med vide ermer og svære søljer, sølvbelte og krone. Brudgommen er også staselig, og paret er omgitt av brudepiker.

Men Margit er ikke lykkelig. Hun tenker på hjemmet sitt, på far, og mor som alt er død, og lengter tilbake. Ofte når hun sitter med håndteinen sin og spinner garn, hører hun lokketoner langt bortefra. Det er Bøherands kirkeklokker som ringer til messe. Da hun hadde vært i fjellet i ni år, hadde hun 6 barn, 3 jenter og 3 gutter, og hun følte seg hjemme i fjellet. Men en dag lyder fra Bøkirka når inn til henne, tar lengselen henne slik at hun går til Bergekongen og ber om å få besøke faren sin. Det var ikke lett, men til slutt får hun lov mot å love å være tilbake til kvelden.

Med merkelige følelser står hun på Hjuksetunet. Faren tar imot henne med både glede og redsel. Det er 14 år siden hun ble borte, og alle regnet med at hun var død. Hun blir bedt inn og tar plass i morens stol. Og så fortalte hun hvordan det gikk med henne og hva hun hadde opplevd. Men tiden går fort. Snart står Bergekongen i stua, streng og hard. "Nå, kommer du ikke hjem igjen til barna i kveld?" Margit har ingen vilje til å stå imot: "Så farvel da alle i mitt hjem! Nå kommer jeg aldri mer tilbake."

Margit blir i berget hele sitt liv, men når hun skal dø, ber hun om å bli gravlagt i vigsla jord. Bergekongen kommer til presten i Bø og ber om dette. Presten blir redd, men svarer: "Jeg må tro at kona di må være dattera selveste Thor Hjukse, hun ble borte for mange år siden, fordi hun ikke ville følge de rådene faren gav henne. Stakkar! Hun må følge det som står i den hellige boka: Et øye som spotter/håner sin far og ikke lyder sin mor, skal ravnene ved bekken hakke ut og ørneungene spise opp." Hun har levd som en hedning, og hun er død i berget som en hedning, derfor må hun også bli begravd som en hedning, og jeg kan ikke oppfylle din bønn."