Les mer

Scandinavian Design og moderne arkitektur e r et svært omfattende emne. For å kunne gi en innføring må vi derfor forenkle temaet noe og begrense oss til noen av de aller viktigste internasjonale designere og arkitekter.

Emnet er tverrfaglig. Vi finner elementer fra matematikk, samfunnsfag og kunst og håndverk som kan knyttes opp til spennende før- og etterarbeid på skolen. Historie- og samfunnsfagene danner bakteppe med industrialismens fremvekst, folkeforflytningen fra landsbygda til byene, teknologiens fremskritt, nasjonalismen (nasjonalstatenes fremvekst på 1800-tallet, med bl.a. Tysklands og Italias samling) og de store sosiale reformene pluss de totalitære bevegelsene som forsøkte å løse problemene som oppstod i den nye tiden, kommunismen, fascismen og etter hvert nazismen. Den nye internasjonalismen, sosialismen, esperanto og Folkeforbundet (og i senmodernismen, FN) utgjør strømninger i en kulturhistorie som også den moderne arkitekturen og designen er en integrert del av.

Transatlantiske luksusdamperne, flymaskiner og personbilen var yndlingsmetaforer for den moderne arkitekturen og designerne (bl.a. aerodynamikken og forsøkene på å motvirke tyngdekraften). Da nazistene kom til makten ble tyske Bauhaus stengt (1933) og de ledende Bauhausarkitektene, designerne og skolen selv, flyttet til USA. Det var disse arkitektene som i første rekke representerte den nye arkitekturstilen, omtalt som "den internasjonale stil".

Ved siden av at man kan se på noen bilder av hus i internasjonal stil og møbler i Scandinavian Design kan det på forhånd (på skolen) snakkes om at denne arkitekturen og designen henger sammen med det nye moderne samfunnet, ny livsstil og økt mobilitet. På museet vil elevene få en mer utfyllende innføring i særtrekkene ved denne arkitekturen og designen.

Jo mer elevene vet om Det Moderne før de kommer, jo bedre er det

Det er viktig for oss at elevene ser en sammenheng mellom hva bygninger og design kan fortelle om sin samtid. Hva slags holdninger rådet og hvilke muligheter fantes med de teknologiske fremskritt?

Vi håper at elevene etter dette prosjektet kan kjenne igjen og beskrive moderne arkitektur og design. Noen ordforklaringer:

Det moderne

Hva er egentlig det moderne? Umiddelbart vil en kanskje tenke på det "moderne" som uttrykksform fra de siste årene. Noe som er nytt og trendy akkurat nå, for eksempel i klær, sko, hår, mobiltlf. Altså noe som står i motsetning til noe gammelt og tradisjonelt. Hva er moderne arkitektur for eksempel? Det "moderne" kan oppfattes forskjellig avhengig av alder og kultur. Dette kan elevene diskutere i forkant av besøket på museet.

Konkrete ting kan oppfattes og omtales som moderne i dag. Vi skal gjennom dette prosjektet derimot bli kjent med MODERNISMEN som en tidsavgrenset epoke innen byggekunst og interiørdesign, ca. 1900-1960.

Foranledningen til en ny form for arkitektur og design var den moderne tid med det store hamskiftet, teknologisk utvikling og økt mobilitet (tog, fly, bil) , reformer innen hygiene, helse (trening, råkost, lys, luft, godt og behagelig liv) , psykologi samt internasjonal konsolidering og enhet . Det nye samfunnet med økt press på byene førte til økt behov for mange, ressursbesparende og billige boliger. Det ble også bygget kostbare eneboliger og fritidshus som representerte den nye livsstilen for de som hadde råd til det.

Man ønsket å fjerne seg fra stilpluralismen på 1800-tallet og maktstrukturer i "det gamle regime" som brukte forbilder fra den klassiske arv og stilgotikken. Modernismen slik forstått er et uttrykk for at eliter innen europeisk og amerikansk kultur ønsket New Deal for både sosial og individuell boligbygging, for offentlige bygg, institusjoner, læresteder og produksjonslokaler.

Modernisme - funksjonalisme

Et behov for å rense lufta og starte på nytt ligger altså bak den nye arkitekturstilen og designen som begynte å komme på begynnelsen av 1900-tallet og for fullt i mellomkrigstid. Modernisme og funksjonalisme er begreper brukt om hverandre om den nye stilen. I 1890 brukte arkitekten Louis Sullivan uttrykket "form follows function" om arkitektur og noen ser begrepet "funksjonalisme" som avledet fra dette. Et av hovedprinsippene i den nye arkitekturen var nettopp at den praktiske funksjonen skulle komme til syne i bygningens utseende. Slagordet "Less is more" viser også til tidens ønske om enkelhet i motsetning til tradisjonens mange ornamenter og pynt uten funksjonell hensikt.

Men de første modernister / funksjonalister oppfattet arkitekturen som mer enn et uttrykk for en praktisk funksjon. De la også vekt på arkitekturens samhørighet med samfunnsforholdene. Istedenfor å forholde seg til det gamle tradisjonelle og imitere historiske stilarter ønsket de å forholde seg til den moderne og virkelige verden . Dette sosiale forholdet viser at modernismen og den tidlige funksjonalismen var mer enn en arkitekturstil, den var en livsstil og en ideologi . Den er bilde på en ny tid. Det nye er at den anerkjenner sin egen tid (i motsetning til stilpluralismen på slutten av 1800-tallet).

Inspirasjon ble hentet fra ny teknologi som muliggjorde nye boligformer: stål, armert betong, kryssfiner (multiformpresset), store glassflater, plast og glassfiber, elektrisk heis. Dette muliggjorde bygging av høyhus, å ha åpen romløsning osv. Inspirasjon ble også hentet fra Japan, der de hadde andre typer hus enn i Europa. Likheter ses i åpen planløsning, ulike nivåer inne, store vindusrekker, puter på gulv osv.

Den sveitsisk-franske arkitekten Le Corbusiers utsagn "huset er en maskin å bo i" viser til tidens sterke tro på vitenskap og teknologi. Som maskinen skulle boligen tjene menneskene best mulig. Fremtidsoptimismen var tydelig.

Man skiller gjerne mellom den tidlige funksjonalismen, ofte betegnet som "Internasjonal stil", og etterkrigsfunksjonalismen. Funksjonalismen ble etter krigen myket opp. Vi kan omtale det som en varmere etterkrigsmodernisme. Dette gjelder også i Norge, der tradisjonelle elementer som bruk av trematerialer kommer frem.

International style

"Internasjonal stil" er faguttrykket som brukes om den moderne arkitekturen fra mellomkrigstiden. Den internasjonale stilen ble definert i 1932 av Henry-Russell Hitchcock og Philip Johnson. Dette gjelder bygninger tegnet etter at industriproduksjon hadde vunnet over håndverket. Den tyske skolen innen arkitektur og design, BAUHAUS (1919-1933) , viser best kjennetegnene ved den internasjonale stilen. Det var her de første og største arkitektene, som også var designere av møbler, virket inntil nazistene ødela det hele i 1933 og de fleste av kunstnerne dro til USA.

Internasjonal stil står i kontrast til nasjonalromantikkens vektlegging av stedegenhet, med respekt for tradisjoner, lokal byggeskikk bestemt av klima, materialer og håndverkstradisjoner. Ideen var at den nye stilen kunne brukes i hele verden, men selvsagt ble det lagt klimatiske begrensninger.

Særtrekk som kan fremheves er:- mindre masse- åpen planløsning - flytende og organisk plan- husene tegnes innenfra, dvs. at fasadene er mer et resultat av interiøret- smale vindusbånd- horisontale åpninger- bruk av pilotis (tynne søyler) og veggskjermer som bærende element- sammenhengende horisontale / flate tak som samler volumene - rene veggflater- flyttbare vegger- bruk av moduler - enhet uten symmetri (siden moderne bygg skulle tegnes innenfra kan man i fasaden ofte se at bla.) vindu og inngangsparti sjelden er symmetrisk plassert)- liten bruk av dekorasjon , gesims, gavl- en generell kritisk holdning til former som ikke er teknologisk eller bruksmessig funksjonelle / nødvendige.

Man opererer gjerne med to hovedretninger innen den moderne arkitekturen:

1. Den som bygger på Frank Lloyd Wright sin bruk av murte vegger som skapte stabile elementer og uttrykte masse. Adolf Loos og Rudolf Schindler er videreførere av denne holdningen.

2. Den andre tar utgangspunkt i Walter Gropius og Mies van der Rohe, der tynne pilotis (søyler) og slanke veggskiver bar oppe t ynne, flate tak.

Likt for begge retningene er den åpne romplanen . Åpen romplan er det viktigste særtrekket ved moderne arkitektur.

I Norge og i Drammen har vi noen eksempler på bygninger som kan karakteriseres som internasjonal stil. Eksempel: Lars Backers Ekerberg-restaurant (1929) og Arne Korsmos Villa Stenersen (1937), begge Oslo. Konnerud-bygget i Drammen er et godt eksempel på funksjonalisme.

Design - hva er det?

Design kan oversettes til det norske ordet "formgivning". Design kan defineres som forming av ting ut fra hensyn til 1) bruksverdi 2) skjønnhetsverdi 3) symbolverdi . Mens de gamle håndverkere både "designet" og produserte sitt produkt, får vi endring med industrialiseringen og masseproduksjonen: Designeren eller kunstneren gir form til det endelige produktet, men lager det ikke nødvendigvis selv. Designeren har ansvar for helheten og de estetiske kvalitetene. God design er optimalisering av begrepene form og funksjon.

Scandinavian Design

Den moderne og skandinaviske designen er tilpasset og skjedde parallelt med utviklingen av nye hustyper. Scandinavian Design er et begrep brukt om moderne interiørdesign (som stoler, bord, lamper, vaser, boller) formet i perioden ca 1930-60-tallet fortrinnsvis av Skandinaviske kunstnere (Norge, Danmark, Island, Finland, Sverige). Den viser til forbindelse mellom europeisk og skandinavisk modernisme og Amerika samt Japan.

Stilen ble gjort kjent i USA og resten av verden bla gjennom utstillinger, div. oppdrag, handelsmesser, publikasjoner. De slo gjennom på det internasjonale markedet. Varene fremstod som ikoner på modernitet. Scandinavian Design er et verdenskjent begrep. Scandinavian Design ble stildannende i USA, for en periode var den vestlige verdens ledende designideal.

Scandinavian Design ble et begrep etter at Fredrik Lunning begynte å selge og markedsføre skandinaviske møbler og kunsthåndverk beregnet på det amerikanske markedet.

Som husene skulle også interiør og møbler vise til ny moderne tid, ny teknologi og ny livsstil. Møblene og designobjektene skulle være:- organiske (bøyelig)- naturinspirerte overflater - myke former (skulle være behagelig)- rutete, flettete - brukervennlig - enkelt - "tidløst" - funksjonsbestemt - jordfarger (oker, sennepsgult, olivengrønt, blekkblått, oransje, rust, brunst, beige, hvitt, grått)- eksotiske tresorter (teak, mahogny)Typisk for Scandinavian Design er det nære forholdet til naturen.

Eksempler på Scandinavian Design elevene vil se på museet er bla: "The Chair" av Hans Wegner, "48-stol" av Finn Juhl, "Louge Chair Wood" av Charles og Ray Eames, "Organic Chair" av Eames og Saarinen, "Stol 1036" av Alf Sture, kaffebord av Isamu Noguchi, AL-lampen til Arne Jakobsen og div. glass og keramikk av bla. Willy Johansson, Jens von der Lippe, Alvar Alto.

Fagansvarlig: Åsmund Thorkildsen Kontaktperson: Inger Bondevik Grimm inger.grimm@drammens.museum.no32200930