Les mer

Drammen er en by der det er bedrevet mye handel. På 16- og 1700-tallet gikk store seilskuter ut og inn havna. Byen var stor, blant annet hadde Drammen på midten av 1700-tallet landets tredje største skipsflåte. Store handelshus holdt til i byen. Den største eksportartikkelen ut fra Drammen var trelast. De store eksportmarkedene var Holland og England. Trelasthandelen i Drammen kan deles i tre faser: i perioden 1500-1700 ble trelasten solgt i Drammen til hollandske skuter. Store deler av 1800-tallet brakte drammenserne selv mesteparten av trelasten på skip ut i Europa, på 1900-tallet, fram til 1970, ble trelasten foredlet i Drammen. Den store eksporten førte også med seg import. De vanligste varene som kom til byen var tobakk, brennevin, kaffe, te, sukker og matkorn. Bygningsartikler og luksusvarer som møbler, tekstiler og servise.

Noen av handelsmennene i Drammen bosatte seg etter hvert på Strømsø og i Tollbugata. (det er disse husene som er tema i byvandringen) Tollbugatas historie stammer fra 1620-årene da Gunder Lange på Øvre Strøm lot tjenestefolket slå seg ned på Strømsøen, og husene begynte å reise seg langs stranden. I 1663 kom den første reguleringsplanen for området, og dette begynte å ligne et bysamfunn. Øya hadde tre parallelle langgater, der Tollbugata lå nærmest elva.

Strømsø bydels gamle torg er nåværende Gyldenløves plass, mens det vi nå kaller Strømsø torg lå i utkanten av kjøpstaden og ble omtalt som Mallingplassen, etter en kjøpmann som het Hans Malling. Da bybrua kom i 1813 fikk denne plassen en mer sentral plass i bybildet, og rundt midten av 1800-tallet ble det bygget tre offentlige bygninger rundt torget, også næringslivet begynte med dette å etablere seg i området.

Havna i Drammen hadde blitt et møtested for utveksling av varer og tjenester, men også av impulser og ideer fra Europa. Dette satte sitt preg på arkitekturen i Drammen. Man kan si det skjedde et møte mellom de lokale byggetradisjonene og ulike moteretninger ute i Europa. I Tollbugata ser én eksempler på dette. Etter hvert som de rike handelsborgerne slo seg ned og enten bygde nytt eller pusset opp interiør og fasade på allerede eksisterende hus, oppstod det en trearkitektur som må regnes som monumental. Arkitekturen var påvirket av den stil og mote som dominerte i Europa for øvrig. Stilepoker som er aktuelle er Louis Seize-stil, empire- og rokokkostil. Hva angår rokokko var dette fremtredende kun i enkelte detaljer som for eksempel dørblad og inngangsparti. Grunnleggende i bygningene vi skal se på under byvandringen er det klassiske. Klassisismen stammer fra antikken i Hellas og Romerriket. Borgerskapet i siste del av 1700-tallet og utover 1800-tallet var opptatt av samfunnsutvikling, av demokrati og rettstat. Dette var begreper som stammet fra den antikke verden. Borgerstanden så mot antikken og satte seg selv i sammenheng med den tids samfunnsutvikling, noe som igjen fikk sin innvirkning på arkitekturen. Man utformet sine bygninger i klassismens formspråk. En klassisk bygning har gjerne dekorative elementer som man finner i antikken. Dette kan for eksempel være søyler, pilastre, profiler og gesimser. Et annet viktig element i den klassiske arkitektur var streben etter harmoni og orden. Som vi vil se på husene i Tollbugata er vindusåpninger og dører organisert symmetrisk på fasaden. Enkelte av fasadene er også symmetrisk delt opp med halvsøyler eller pilastre. Harmoni og stabilitet var viktig i det klassiske formspråket, men kan også ses i sammenheng med verdier som stod sentralt i det borgelige samfunnet fra siste del 1700-tallet.

Filmen Byhistorisk vandring fra Strømsø til Bragernes med fokus på historie, arkitektur og stilarter tar for seg noe av disse bygningene. Byvandringen i ArkitekTurprogrammet, 5.trinn, vil også se nærmere på denne arkitekturen. Både i filmen og under byvandringen kommer enkelte begreper til å dukke opp, vedlagt følger en definisjon av noen av disse begrepene.

Definisjoner:

Barokk - betegnelse på den rådende stil i vesteuropeisk kunst og arkitektur fra slutten av 1500-tallet og til begynnelsen av 1700-tallet. I arkitekturen kan man snakke om en oppløsning av flaten der lys og skyggevirkninger skapte liv og effekt. Typiske barokke kunstverk forener arkitektur, skulptur og maleri til en helhet. Ofte er det ingen klar grense mellom for eksempel en bygning og den skulpturen som pryder den - tenk barokke, katolske kirker der tak og vegger er fylt opp med malerier og skulpturer.

Rokokko - en lettere og mer leken form for barokk, forbundet med Ludvig XV's regjerningstid i Frankrike, og som preget store deler av Europa til ca 1760-70. Stilen kjennetegnes av asymmetriske former, av blomstersmykkede S- og C-kurver, av lyse og lette farger og av naturalistiske motiver inspirert av klippeformer, muslingskall og planter.Rokokkoen preget ikke arkitekturen i særlig grad, men påvirket sterkt interiør og møbelkunsten.

Detalj fra inngangsdør på Cappelengården, Tollbugt. 54, med rokokkoens karakteristiske S- og C-former, asymmetri og muslingskall. Louis Seize -stil - klassisk stil med rette linjer og symmetri, avløste rokokkoens asymmetriske og buede former. I Norge fikk stilen en rik blomstring da den falt sammen med økonomisk oppgangstid. Eksempler fra arkitekturen er Stiftgården i Trondheim (1774-78), Eidsvollbygningen (1800) og Bogstad (slutten av 1700-tallet)

Børne-asylet, Tollbugt. 48. Representerer et formuttrykk i Louis Seize-stil, en stil med mange klassiske elementer, og med rette linjer og symmetri.

Empirestil - en form for klassisisme som var på begynnelsen av 1800-tallet, settes gjerne i forbindelse med Napoleon 1.s keiserdømme (1804-14). I arkitekturen strebet man etter enkelhet og naturlighet ved å anvende rolige, stramme former og rene plan.