Andreas Heuch - Tips om tegn
Drammens Museum åpnet i juni 2001 sin nymontering av den flotte samlingen av Nøstetangenpokaler, annet glass, barokksølv, tinn og 1700-talls Drammensfajanse. Nøstetangenrommet er med sin dempede belysning, edle montre, dekorative veggpaneler malt til Fossesholm herregård i 1763, preget av historisk eleganse, et sted som nesten viser den tiden som er gått siden de utstilte gjenstandene ble laget og brukt.
I vår postmoderne tid er museumsfolk svært oppmerksomme på at det som driver dem i deres arbeid er den allegoriske impuls som ser fragmenter av bevart fortid og som ønsker å redde dem fra glemsel og forsvinning. Museumsfolk er akutt oppmerksomme på at museenes samlinger blir fremstilt som en skapt, tolket helhet. Det meste av fortiden er gått over i det usynlige, men har etterlatt synlige spor og kilder, og det er museumspresentasjonen som gjennom utvalg, montering, merking, tekster etc. forsøker å binde fragmentene sammen og å gjøre noe av dette usynlige synlig.
Da Drammens Museum inviterte Andreas Heuch til å skape en installasjon, der han skulle koble maleri med gjenstander fra sin egen samling og sette dette inn i det eksisterende museumsrom, var det nettopp fordi han i sjelden sterk grad også arbeider med allegorier. Men han har som kunstner det privilegium å lage sin egen mening, sitt eget uttrykk, sin egen kunst. Møtet mellom den offentlige og kollektive allegorien som Drammens Museum viser sitt publikum og Heuchs infiltrasjon av denne allegori med sine arbeider, er det som gir utstillingen dens nerve. Heuch har et veldig spenn i sitt interesseområde. Han bruker gamle ting som om det skulle vært et 1700-tallets Wunderkammer, en samling av kuriosa tatt inn fra alle verdens hjørner, med bl.a. designobjekter fra 1950-, 60- og 70-tallet, og et malerisk formsprog som er uløselig avhengig av den moderne grafiske design og datamaskinens digitale sjablonger. Bak denne type nytt maleri ligger alt fra naturvidenskapelige modeller, veksten i cellestrukturer slik de ses i elektronmikroskopet, kamuflasjemønstre, zoologiske mønstre, planteformer, bølgemønstre lest av computere, samt de strukturer som åpenbarer seg i skumsubstanser og i Hollywoodfilmenes syntetiske edderkoppnett og slimete masser.
Dette er et dristig prosjekt, men Heuch har en egen musikalitet i forhold til former, sammenstillinger, kontraster og kommentarer som binder delene sammen. Dette blir som en kontrapunktisk øvelse, der de kjente museumsgjenstander blir sett i et nytt slektskap, som noen ganger vil virke bekreftende og andre ganger overraskende og utfordrende.
Som kunst er dette en stedsspesifikk installasjon. Den er som sådan unik, og man bør ikke tillate seg å gå glipp av et så spesielt og overdådig arbeid av norsk samtidskunsts nye stjerneskudd. Denne utstillingen er en One Off, og dens visuelle utfordringer, prakt og klang må oppleves i den sobre ramme Nøstetangenrommet setter for utstillingen.
Mange har kommentert parallellen mellom barokkens og rokokkoens kunstfølelse og vår egen postmoderne periode. Barokken og rokokkoen, som bl.a. har gitt oss det praktfulle sølvet i museets samlinger, og som har inspirert mestergravør H.G. Köhlers kartusjer (dekorative omramninger), er da også utgangspunktet for Heuchs installasjon. Tittelen på utstillingen har han hentet fra inskripsjonen på vår Bacchuspokal (1764) og den er isolert og tolket av Heuch på invitasjonskortet som er sendt ut til utstillingen. Åsmund Thorkildsen, som er kurator for Soloprosjektet ved Drammens Museum, har skrevet et essay, som gir den hittil grundigste analysen av den allegoriske impuls i Andreas Heuchs arbeider, og som samtidig gir en begynnende analyse av det nye, gulv og veggbaserte maleriske formsprog som Heuch er en av flere utøvere av. Andreas Heuch er den tredje kunstner som stiller ut SOLO i Nøstetangenrommet. Først ute var den internasjonalt anerkjente keramikeren Marit Tingleff, dernest den berømte filmen Der Lauf der Dinge (1983) av den sveitsiske kunstnerduoen Peter Fischli & David Weiss. Heuchs installasjon kommer til rett tid. Heuch er det hotteste nye på den norske samtidskunstarenaen akkurat nå. Han har i året 2003 hatt en serie suksessfulle utstillinger. Han har stilt ut separat med stor installasjon i Galleri Wang i Oslo; han har laget et helt rom til en utstilling i Oslo Kunstforening; han har laget to haver på plenen foran Kunstnernes Hus, en japansk og en norsk som skal følge årets gang et par år fremover - og han er med på Carnegie Art Award 2004, en nordisk vandreutstilling som nylig åpnet i Stockholm og avslutningsvis vil bli vist i London. Andreas Heuch har denne høsten altså hatt et skikkelig gjennombrudd og det er med glede Drammens Museum kan presentere hans hittil mest originale arbeid!
Det 17 siders essayet om installasjonen kan kjøpes i stensilert form for kr.20,- i inngangsluken.