"Sfæren" er en lysskulptur laget av Viel Bjerkeset Andersen. Den er plassert i rundkjøringen ved enden av Bragernestunnelen ved Hamborgstrøm. Den ellipseformede «Sfæren» er laget av polyester og er støpt i fire deler og skrudd sammen rundt en søyle som er 2,5 meter i diameter. Diameteren er 7,5 meter og høyden 3,8 meter. Objektet er lyssatt fra innsiden. Ujevnheter i skjøtene mellom glassfibermattene skaper liv i overflaten.
Skulpturen er laget av Jørleif Uthaug i 1963 og er montert på ytterveggen ved inngangen til Drammen Tinghus. Fru Justitia er utført som et seks meter høyt relieff i hamret kobber med sterke innslag av rød og blå emaje i nyanser. Uthaug har en to-årig ekstrautdanning innen metallurgi og sveising ved Statens teknologiske institutt.
Fonteneskulpturen av Ørnulf Bast ble reist i 1952 og står sentralt plassert på Bragernes Torg. Bast sa selv at den største kunstneriske utfordringen var de tolv relieffene rundt bassenget som gir et bilde av byens opprinnelige næringsliv, idrettsliv og familieliv. "St. Hallvards brønn" er hogd i granitt ved Fredrikstad Granitkompani på Kråkerøy. Fontenen ble overlevert 14. september 1952. Ved denne høytideligheten leste Herman Wildenvey sitt dikt "Hallvard av Husaby". Kort fortalt sier sagnet at Hallvard (født ca. 1020) var storbondesønn fra Huseby i Lier. 15. mai 1043 prøvde han å redde en kvinne - antagelig en slavekvinne - mot overfall fordi hun ble beskyldt for tyveri. Hallvard trodde på kvinnen som sa at hun var uskyldig og tok henne med i sin båt ut over Drammensfjorden. Men de tre forfølgerne tok dem igjen ut på fjorden og drepte dem begge. Hallvard ble truffet av en pil i halsen og de senket ham i fjorden med en møllestein om halsen. Kvinnen ble slått i hjel og begravd i fjæra. Men både Hallvards lik og møllesteinen han var bundet til, fløt opp. Pga. dette underet ble han Oslo bys skytshelgen. 15. mai var St. Hallvards festdag og det var en viktig helligdag i hele landet. Dagen var også avmerket på primstaven.
Denne skulpturen er laget av Kristian Blystad og er plassert ved Skutebrygga nær bybrua. Den er laget av Bohusgranitt i samarbeid med "Johansen Monumenthuggeri". Skulpturen er en gave fra DT&BB's lesere i 1999. Pengene er kommet inn ved at leserne har kjøpt drammenstegninger av Tor Wiltil. Salget innbragte 500.000 kroner. Skulpturen ble avduket 5. juni 1999. Sjefsredaktør Hans Arne Odde talte og sa bl.a. at han ville gjerne at pengene skulle satses på noe varig for Drammen og drammenserne, nemlig en skulptur. Tidligere Drammens ordfører Lise Christoffersen sa bl.a. at dette bidrar til å bringe byen til elven og elven til byen. Skissen til skulpturen er basert på en gammel elvejager av en type som ble benyttet på Drammenselva.
har alle sitt utspring i Drammen Sparebanks fond som ble opprettet ved bankens 100-årsjubileum i 1923. Landets billedhoggere ble invitert til en konkurranse i 1937 for å utsmykke området fra Bybroen til Kirkeveien. Fristen utløp 1. april 1940. Da var det kommet inn 20 utkast til skulpturer. Men pga. krigen (1940-1945) ble planene utsatt. Først i 1952 var alle disse arbeidene ferdige, og de ble høytidelig overlevert på Drammensdagen 14. september 1952.
Skulpturene er laget av Nic. Schiøll i 1952 og er plassert ved enden av Bybrua på Bragernes. Opprinnelig skulle de forestille en mann og en kvinne med en ørn med utspilte vinger over skuldrene. Men siden dette var like etter krigen, var det mange som forbandt ørner med Hitler-Tyskland, og idéene måtte omarbeides. Norsk Kunstnerleksikon beskriver dem som "rene arkitektoniske tilpasningsskulpturer"." De står som flotte dekorasjoner og er blitt en viktig del av bybildet.
Skulpturen er laget av Nic. Schiøll i 1952 og er plassert ved elvebredden, Sigurd Christiansens promenade, på Bragernes, et kvartal ovenfor Bybrua. Den var en gave fra trelasthandlere i Drammensdistriktet. "Tømmerfløteren" er kanskje vårt viktigste minnesmerke over byens historie.
Arbeidet med skulpturen Nic. Schiøll gjorde et grundig forarbeid til skulpturen, og han fortalte selv: "...denne her skal være en ekte fløter fra Drammenselven, og det har jeg en herlig, gammel drammensfløters ord på. Han kom ens ærend inn til Oslo for å kontrollere verket, gikk rundt det noen ganger, sa "hm" og "ja", og slo ned på tømmerhaken. Den er ikke fra Drammensvassdraget sa han og trakk frem et papir - en gammel håndsvidd hake. Alle vassdrag har sine særpreg i arbeidsmåte og klæsdrakt. Jeg lå oppe i Lommedalen og tegnet en fløter der før jeg begynte å arbeide med modellen, og i samtalene med fløterne fikk jeg vite at det som var riktig i ett vassdrag var rivende galt i et annet vassdrag og en fløter som synder mot vassdragets regler blir ikke anerkjent som god fløter. I mange vassdrag bruker de for eksempel lue, men i Drammensvassdraget bruker de hatt. Det er slike ting man må ta hensyn til, og denne fløteren skal som sagt være ekte."
"Tømmerfløteren" har realisme, kunstnerisk høy kvalitet, byhistorie og stor symbolverdi for Drammen.
Denne skulpturfontenen er laget av Per Hurum i 1952 og er plassert i rundkjøringen på Strømsø Torg. Hurum selv hadde valgt tittelen "Vennskapsring" på skulpturen, noe som symboliserer vennskapet mellom de tre bydelene Bragernes, Strømsø og Tangen. I riktig gamle dager var disse bydelene små samfunn som ikke alltid kunne samarbeide.
Øistein Parmann beskriver gruppen slik i boken "Norsk skulptur": "Tre smålubne, litt sanselig mutte ungpiker i bronse danner en ring med ryggen mot hverandre mens de holder hverandre i hendene. Små variasjoner i pikenes fotstilling, holdning og uttrykk, gir en myk, rytmisk bevegelse som samtidig holder dem samlet i en stor, liksom gjennomluftet blokk, hvor mellomrommene spiller med og skaper fine lys- og skyggevirkninger". Dette er en skulptur som "alle" har sett, men som få har hatt tid til å betrakte i ro og fred fordi den står midt i en sterkt trafikert rundkjøring.
Denne treskulpturen er laget av motorsagkunstneren Karsten Brundtland fra Torpo i Hallingdal og er satt opp ved elvepromenaden like ved Pølsesvingen - dvs like ovenfor Sundhaugen. Skulpturen er fire meter lang og veier 250-300 kg. Trevirket kommer fra et 160 år gammelt almetre på Austad gård som måtte felles på grunn av almesyken. Skulpturen er blitt til etter oppdrag fra bydriftsavdelingen ved Terje Wolden.Den er fra 1999.
Carl Nesjar. 2007