FRILUFTSMUSEET
Kort historikk:
I 1914 overtok Drammens Museum en tømret stue fra Moldbakken i Torpo i Hallingdal. Stua hadde vært på Jubileumsutstillingen på Frogner (Kristiania) og museet hadde lånt ut inventaret. Nå fikk museet overta huset og gjenoppførte det i parken på Marienlyst. Drammens Museum hadde gryende ambisjoner om å bygge et friluftsmuseum etter mønster av Norsk Folkemuseum med oppgave å vise bondekulturen i Buskerud fra tiden før industrialiseringen. Flere gamle tømmerhus fra Hallingdal fulgte: et bur fra Tunehagen i Ål ble reist 1917, en stall fra Søre Villand i Hol ble gjenreist i 1922, en loftstue fra Mellom Rue i Hol ble gjenreist i 1927. Så fulgte en badstu fra Rud i Hovet som kom opp i 1937. Museet kjøpte disse husene. Krigen satte nå stopper for prosjektet som gikk ut på å anlegge friluftstun på en tomt helt ut til Danvikgata.
Etter krigen vokste ambisjonene. Museet hadde i løpet av krigsårene sikret seg flere aktuelle hus og ønsket et større areal enn tomten på Marienlyst. I 1949 overlot Drammen kommune museet et 530 mål stort areal i Kobberviks skog under Nordbykollen på Tangen. Etter hvert ble 20 hus gjenreist her, men det viste seg vanskelig å drive forsvarlig. To hus ble påtent. Da kommunen ønsket området til boligutbygging, fikk museet til erstatning disponere et 200 mål areal på Bragernesåsen, innenfor "Spiralen". I 1967 ble vedtatt å flytte museet. Husene i Kobbervikskogen ble revet og lagret. Planene trakk imidlertid ut, og først i 1987 ble de første husene gjensreist. Mellom 1987 og 2000 ble 20 hus gjenreist. 9 av husene hadde stått i Kobbervikskogen.
Midt i byens turterreng 300 meter innenfor Spiraltoppen er det nå gjenreist 21 gamle tømmerhus som skal illustrere tidligere tiders gårdsdrift og bygningstradisjoner i Buskerud.
Inngangstunet
| Skysskiftetunet
| Numedalstunet
| Setra
| Husmannsplassen
| Sag og kvern ved bekken
| Hallingtunet
| Cellehytter
