Til lærere

Generelt Elevene skal under besøket bli kjent med sentrale skulpturer i Drammen by, og lære om ulike teknikker og materialer som er brukt. De vil også få vite litt om hvilken symbolverdi og hva slags historier som er knyttet til skulpturene. Vi håper at elevene på egne byturer, med familien, eller med klassen, vil oppdage, gjenkjenne og huske noe av det de lærte om skulptur på museet.

Verksted Museet stiller med det meste av materiale. Men: Hver enkelt elev skal ha med en tom og vasket mellomstor hermetikkboks . (ca størrelser: diameter 7cm høyde 8cm, eks liten maisboks eller hermtiserte tomater. Eller ala tunfisk og ananasbokser, diameter ca 9 - 10cm og 5 cm høy.) Transport og tidspunkter Bussen henter elevene på skolen (unntatt Brandengen) ca. 20 minutter før programmet starter. Hele SkulpTur-programmet blir på museet.Elevene har første del felles. Det vil si at maks 56 elever, fordelt på 2 grupper, starter samtidig kl. 09.00 og elevene blir hentet av bussen kl.10.30. 2 nye gruppe begynner kl. 11.30 og blir hentet av bussen kl.13.00.Lierbuss ved Arne C. Karlsen tlf. 90 88 31 02

Mer om besøket Første del består i en slags "virtuell" tur ved bruk av powerpoint fremvisning i rom 5, 1 etasje i Hovedbygningen. Dette gir oss muligheten til "reise" gjennom Drammen by uten å frykte for biltrafikk, støy og dårlig vær! Vi kan snakke om, og peke på, detaljer ved skulpturene og lettere føre en dialog med elevene der alle kan høre hva som blir sagt. De vil få se bilder av et utvalg av skulpturer som vi finner i Drammen bys offentlige rom. Hva slags materiale er de laget av, hvordan er de fremstilt, hvilke teknikker er brukt, hva forestiller de, hvorfor de står der de gjør, hva slags symbolverdi de har/ hvilken historie forteller de, er ting vi vil snakke om.Siste del, blir de to gruppene fordelt på hvert sitt verksted. Èn i Lychepaviljongens workshop og den andre gruppa har verksted i Hovedbygningens 3. etasje, der elevene lager hver sin lille skulptur av farget ståltråd. Der får de også ta og kjenne på ulike skulptur-materialer som tre, stein, bronse, plast, metall, mm.

Hva sier lærerplanen Tradisjonen med fritt skapende arbeid innenfor bilde og skulptur videreføres og utvikles i dette hovedområdet. Inspirasjon fra kunsthistorien, fra helleristninger via antikken og renessansen til dagens kunstverk i vårt flerkulturelle samfunn, danner utgangspunkt og referanse for elevens fantasi og eget skapende arbeid i ulike materialer. Gjenkjenne kunst i skolens nærmiljø og bruke dette som utgangspunkt for egne bilder og skulpturer.

Info til lærereHer følger en oversikt over de skulpturene vi skal se på:

Sfæren (polyester)"Sfæren" er en lysskulptur laget av Viel Bjerkeset Andersen. Den er plassert i rundkjøringen ved enden av Bragernestunnelen ved Hamborgstrøm. Den ellipseformede «Sfæren» er laget av polyester og er støpt i fire deler og skrudd sammen rundt en søyle som er 2,5 meter i diameter. Diameteren er 7,5 meter og høyden 3,8 meter. Objektet er lyssatt fra innsiden. Ujevnheter i skjøtene mellom glassfibermattene skaper liv i overflaten.

Fru. Justitia (kobber, emalje)Skulpturen er laget av Jørleif Uthaug i 1963 og er montert på ytterveggen ved inngangen til Drammen Tinghus. Fru Justitia er utført som et seks meter høyt relieff i hamret kobber med sterke innslag av rød og blå emaje i nyanser. Uthaug har en to-årig ekstrautdanning innen metallurgi og sveising ved Statens teknologiske institutt.Kommentar

St. Hallvard (rød granitt)Fonteneskulpturen av Ørnulf Bast ble reist i 1952 og står sentralt plassert på Bragernes Torg. Bast sa selv at den største kunstneriske utfordringen var de tolv relieffene rundt bassenget som gir et bilde av byens opprinnelige næringsliv, idrettsliv og familieliv. "St. Hallvards brønn" er hogd i rød granitt ved Fredrikstad Granitkompani på Kråkerøy. Fontenen ble overlevert 14. september 1952. Ved denne høytideligheten leste Herman Wildenvey sitt dikt "Hallvard av Husaby". Kort fortalt sier sagnet at Hallvard (født ca. 1020) var storbondesønn fra Huseby i Lier. 15. mai 1043 prøvde han å redde en kvinne - antagelig en slavekvinne - mot overfall fordi hun ble beskyldt for tyveri. Hallvard trodde på kvinnen som sa at hun var uskyldig og tok henne med i sin båt ut over Drammensfjorden. Men de tre forfølgerne tok dem igjen ut på fjorden og drepte dem begge. Hallvard ble truffet av en pil i halsen og de senket ham i fjorden med en møllestein om halsen. Kvinnen ble slått i hjel og begravd i fjæra. Men både Hallvards lik og møllesteinen han var bundet til, fløt opp. Pga. dette underet ble han Oslo bys skytshelgen. 15. mai var St. Hallvards festdag og det var en viktig helligdag i hele landet. Dagen var også avmerket på primstaven.

Båt (bohusgranitt)Denne skulpturen er laget av Kristian Blystad og er plassert ved Skutebrygga nær bybrua. Den er laget av Bohusgranitt i samarbeid med "Johansen Monumenthuggeri". Skulpturen er en gave fra DT&BB's lesere i 1999. Pengene er kommet inn ved at leserne har kjøpt drammenstegninger av Tor Wiltil. Salget innbragte 500.000 kroner. Skulpturen ble avduket 5. juni 1999. Sjefsredaktør Hans Arne Odde talte og sa bl.a. at han ville gjerne at pengene skulle satses på noe varig for Drammen og drammenserne, nemlig en skulptur. Tidligere Drammens ordfører Lise Christoffersen sa bl.a. at dette bidrar til å bringe byen til elven og elven til byen. Skissen til skulpturen er basert på en gammel elvejager av en type som ble benyttet på Drammenselva.

"Sjøen", "By og land", "Tømmerfløteren", "De tre bydeler" og "St. Hallvards brønn" har alle sitt utspring i Drammen Sparebanks fond som ble opprettet ved bankens 100-årsjubileum i 1923. Landets billedhoggere ble invitert til en konkurranse i 1937 for å utsmykke området fra Bybroen til Kirkeveien. Fristen utløp 1. april 1940. Da var det kommet inn 20 utkast til skulpturer. Men pga. krigen (1940-1945) ble planene utsatt. Først i 1952 var alle disse arbeidene ferdige, og de ble høytidelig overlevert på Drammensdagen 14. september 1952.

By og land (bronse) og Sjøen (bronse)Skulpturene er laget av Nic. Schiøll i 1952 og er plassert ved enden av Bybrua på Bragernes. Opprinnelig skulle de forestille en mann og en kvinne med en ørn med utspilte vinger over skuldrene. Men siden dette var like etter krigen, var det mange som forbandt ørner med Hitler-Tyskland, og idéene måtte omarbeides. Norsk Kunstnerleksikon beskriver dem som "rene arkitektoniske tilpasningsskulpturer"." De står som flotte dekorasjoner og er blitt en viktig del av bybildet.

Tømmerfløteren (bronse)Skulpturen er laget av Nic. Schiøll i 1952 og er plassert ved elvebredden, Sigurd Christiansens promenade, på Bragernes, et kvartal ovenfor Bybrua. Den var en gave fra trelasthandlere i Drammensdistriktet. "Tømmerfløteren" er kanskje vårt viktigste minnesmerke over byens historie.

Arbeidet med skulpturen Nic. Schiøll gjorde et grundig forarbeid til skulpturen, og han fortalte selv: "...denne her skal være en ekte fløter fra Drammenselven, og det har jeg en herlig, gammel drammensfløters ord på. Han kom ens ærend inn til Oslo for å kontrollere verket, gikk rundt det noen ganger, sa "hm" og "ja", og slo ned på tømmerhaken. Den er ikke fra Drammensvassdraget sa han og trakk frem et papir - en gammel håndsvidd hake. Alle vassdrag har sine særpreg i arbeidsmåte og klæsdrakt. Jeg lå oppe i Lommedalen og tegnet en fløter der før jeg begynte å arbeide med modellen, og i samtalene med fløterne fikk jeg vite at det som var riktig i ett vassdrag var rivende galt i et annet vassdrag og en fløter som synder mot vassdragets regler blir ikke anerkjent som god fløter. I mange vassdrag bruker de for eksempel lue, men i Drammensvassdraget bruker de hatt. Det er slike ting man må ta hensyn til, og denne fløteren skal som sagt være ekte."

"Tømmerfløteren" har realisme, kunstnerisk høy kvalitet, byhistorie og stor symbolverdi for Drammen.

De tre bydelene (bronse)Denne skulpturfontenen er laget av Per Hurum i 1952 og er plassert i rundkjøringen på Strømsø Torg. Hurum selv hadde valgt tittelen "Vennskapsring" på skulpturen, noe som symboliserer vennskapet mellom de tre bydelene Bragernes, Strømsø og Tangen. I riktig gamle dager var disse bydelene små samfunn som ikke alltid kunne samarbeide.

Øistein Parmann beskriver gruppen slik i boken "Norsk skulptur": "Tre smålubne, litt sanselig mutte ungpiker i bronse danner en ring med ryggen mot hverandre mens de holder hverandre i hendene. Små variasjoner i pikenes fotstilling, holdning og uttrykk, gir en myk, rytmisk bevegelse som samtidig holder dem samlet i en stor, liksom gjennomluftet blokk, hvor mellomrommene spiller med og skaper fine lys- og skyggevirkninger". Dette er en skulptur som "alle" har sett, men som få har hatt tid til å betrakte i ro og fred fordi den står midt i en sterkt trafikert rundkjøring. Laks (tre)Denne treskulpturen er laget av motorsagkunstneren Karsten Brundtland fra Torpo i Hallingdal og er satt opp ved elvepromenaden like ved Pølsesvingen - dvs like ovenfor Sundhaugen. Skulpturen er fire meter lang og veier 250-300 kg. Trevirket kommer fra et 160 år gammelt almetre på Austad gård som måtte felles på grunn av almesyken. Skulpturen er blitt til etter oppdrag fra bydriftsavdelingen ved Terje Wolden. Kloden (rustfritt stål)Carl Nesjar. 2007Se "Skulpturer i Drammen":http://www.drammensbilder.com/skulpturer.shtmlHVA ER SKULPTUROrdet skulptur (latin: sculpere) betyr ” hugge ut”. Men ikke all skulptur er hugget ut. En dekkende definisjonen på skulptur kan være ”et kunstverk som er tredimensjonalt”. Et maleri derimot, er todimensjonalt.

Når det lages skulpturer av bestemte mennesker kalles det portrett.Dersom en ting er laget for å bruke den til noe, er det ikke en skulptur, men en bruksting. Skulpturer er tredimensjonale kunstgjenstander. Skulptur er noe man kan bevege seg rundt, ta på, sitte på eller gå inn i.SKULPTURENS OPPRINNELSENoen av de første storskulpturene i varig materiale, som stein, ble formet i Grekenland ca 650-600 f.kr etter inspirasjon fra Egypt. Disse skulpturene var ment å bli sett forfra. Derfor er de ganske flate bak, selv om de er rundskulpturer. De første storskulpturene ble som regel hugget ut i marmor eller kalkstein. Formen på dem er ganske firkanta og forenkla. Den naturtro skulpturen, som også var ment å se bakfra, kom først under den klassiske perioden i den greske antikken (ca 430 f.kr) og enda sterkere under hellenismen (ca 323 – 50).Hvordan skulpturen ser ut, avhenger blant annet av hvilket materiale den er laget av. Forskjellige materialer har ulike muligheter og begrensninger. Man kan lage skulpturer på forskjellig måter, og man kan skille mellom en skulptør eller en billedhugger. En skulptør former ofte i et mykt materiale, mens en billedhugger bruker ulike former for verktøy til å skjære eller hogge fram en figur av et hardt materiale. De fleste kunstnerne velger å lage skulpturene i materiale som varer lenge, som for eksempel stein og tre. Tre er ett av de første materialene som ble brukt til skulptur. Det var også det mest vanlige før 650 f.kr. I første rekke skyldes det at tre er et bløtt materiale som er lettere å bearbeide enn stein. Marmor og kalkstein var det mest brukte materiale fra ca 650 f.kr. Fra ca 500 f. kr ble det vanlig å lage skulpturer i bronse. Andre materialer er sandstein, leire, terrakotta (brent leire), gips, voks, metall, plastikk og ulike typer tekstiler.

Det er også kunstnere som lager skulpturer i materiale som varer kort tid, som sand, snø eller is. Vebjørn Sand er eksempel på det sistnevnte.Uthogging: Vi kan skjære ut eller hogge i et materiale som for eksempel tre, granitt (stein), marmor eller gips. Man kan også meisle, borre og file. Noen polerer også skulpturene for å få en glatt overflate.Før i tiden brukte man håndverktøy, mens i dag brukes også forskjellige maskiner til arbeidet.

Modellering: Vi kan forme med hendene i et mykere materiale, for eksempel leire eller voks. Etterpå blir leireskulpturene ofte brent i keramikkovn for å bli holdbare. Figurer av gips eller bronse har først blitt modellert i leire eller voks, så lager man en form av denne som man i neste omgang heller flytende gips eller metallmasse i. Bronse er er et gammelt materiale som er mye brukt, og bronsealderen har fått epokenavn etter dette materialet.

Sammenføyning: Skulpturen settes sammen av ulike deler som er skrudd, limt eller sveiset sammen. De kan være av samme materiale eller ulike materialer. Store skulpturer i bronse blir støpt i flere deler og så sammenføyd.Sentrale begreper knyttet til estetiske virkemidler i skulptur og bruksform er form, rom, volum, tekstur, materialer, komposisjon og funksjon.Eks. på ulike typer konstruktive og plastiske materialer : tørt og rått tre, metalltråd og netting, papp og papir, ulike typer tekstiler, ull, plast og skumplast, leire, papirmasse, snø, sand o.l. Størrelse : Det er mennesket som skaper og opplever skulpturer. Vi ser størrelsen på en skulptur sammenlignet med målene på vår egen kropp. En skulptur som er 10 cm stor kan vi holde i hånden og se sammenhengende (se Venus fra Willendorf), mens en skulptur som er 10 meter høy må vi bevege oss rundt eller gå på avstand for å oppleve. Som mennesker føler vi oss små stilt overfor en stor skulptur. Dette har kunstnere tenkt på når de skulle avbilde for eksempel konger eller keisere, for de står ofte på en høy sokkel, som et ideal høyt hevet over oss. Vi må "se opp" til dem. Form : Formen kan være åpen eller lukket. Vi bruker uttrykk som konveks; at den er hul, eller konkav; at den svulmer utover.

Bevegelse : Vi kan oppleve bevegelsen i en skulptur som dynamisk eller statisk . En figur som ser ut som den er på vei til å gjøre noe, vil virke dynamisk, i motsetning til at noe som er i ro vil virke statisk.

Tyngde/letthet : En figur som så vidt berører underlaget, kan virke lett i motsetning til en som har en stor flate å stå på. Materialet og fargen på materialet kan også virke tungt/lett, samt om skulpturen er hul i forhold til at den er massiv.

Balanse/ubalanse : Tenk på din egen kropp når du "holder balansen". Du må holde kroppen på en spesiell måte for at den skal være i balanse. Dette er også et av virkemidlene som skulptøren bruker .Man kan snakke om de forskjellige materialene skulpturene er laget av, hvilke redskaper og teknikker som er brukt, og hvilke muligheter og begrensninger som ligger i det disse redskapene og teknikkene.1. Hva er en skulptur?Hva forbinder elevene med ordet skulptur? Hvordan skiller skulpturen seg fra andre tradisjonelle kunstneriske medier som maleri og tegning? (En tradisjonell definisjon på skulptur er en figur, eller en design som er tredimensjonal)

2. Hva slags skulpturer kjenner elevene?Har elevene sett noen skulpturer og hvor? (Offentlig utsmykning, museer, litteratur, er det noen som har skulpturer hjemme?). Hvordan så disse skulpturene ut og er det noen som vet hvilke materialer de var laget av?

3. Hva er kunsthåndverk?Har elevene noen formening om hva kunsthåndverk er? Dersom "Kunsthåndverk er en kunstart der den skapende virksomheten er knyttet til materialet og det håndverk dette forutsetter og hvor skaperen av verket har vært ansvarlig for hele prosessen fra idé til ferdig produkt", hva skiller da kunsthåndverket fra tradisjonelle kunstkategorier?Arbeidsliste for hver skuptur:Hva ser vi? Hvor står den?Hvem har laget skulpturen?Hva slags materialer er den laget av? Er den satt sammen av flere gjenstander/materialer?Hvor stor er den?Hva slags form har den? Er den naturtro, forenklet, abstrakt? Må skulpturer ligne på virkeligheten? (Abstrakt kunst er kunst som ikke forestiller noe spesielt, eller hvor det er vanskelig å se hva kunsten forestiller.)Er det bevegelse eller ro, tyngde eller letthet? Hva er motivet? Hva betyr skulpturen, eller hva forteller den?Hvilken funksjon har den?Hvorfor står den der den står? Til slutt spør hva elevene føler/tenker om skulpturen!