Til lærere 2010
Det Faste Galleriet
trinn 6 Hurum og Røyken
Orienteringsmøte for lærere tirsdag 28.september kl. 1430 - 1530 i Lychepaviljongen på Drammens Museum
Kontaktperson
Målfrid R. Vangen, tlf. 32 27 67 22, mrv@ drammens.museum.no
Lychepaviljongen, Marienlyst
Den praktiske gjennomføringen av besøket
To grupper blir hentet med buss samtidig. På museet deles gruppen i to og følger hver sin pedagog. Programmet varer 1, 5 t enten kl. 0900 - 1030 eller kl.1130 - 1300. Vi gjør oppmerksom på at skolene i Røyken og Hurum, som for en del år tilbake, hadde heldagsopplegg i Drammen, nå kun er her halv dag. Vi sluttet med hel dag etter ønske fra Hurum og Røyken kommune. Skulle dere likevel ønske hel dag med eget opplegg halve dagen må dette avklares med oss og buss-selskap på forhånd.
Den første delen består av dialogbasert omvisning, den andre er kreativt arbeid i verksted. Museet holder materiell. De får med seg kunstverket tilbake til skolen. Elevene behøver ikke ta med sekker! Det er dessverre ikke tid og mulighet for å spise under museumsbesøket.
Museets pedagoger møter dere utenfor Lychepaviljongen for å ønske velkommen!
Museet bestiller buss. Skolene i Røyken og Hurum må selv ringe Nettbuss for å avtale tidspunkt for henting av elever siden dette kan variere.
Tlf Nettbuss ved Grethe Klemetsdal: 32 86 44 02
Programmets innhold
Det Faste Galleriet er en fast utstilling som dekker alle perioder i norsk kunst fra 1800- og 1900-tallet. De fleste av våre mest sentrale kunstnere er representert og det er bilder fra denne utstillingen elevene tidligere har blitt kjent med gjennom dette programmet.
I år derimot skal vi også se og snakke om vår nyåpnede utstillingen - Drammenskunstnere gjennom 200 år. Tidssperioder og tema blir som tidligere.
Elevene skal bli kjent med periodene nasjonalromantikken omkring midten av 1800-tallet og friluftsmaleriet / impresjonismen på slutten av 1800-tallet til ekspresjonismen. Tema er portrett. Vi ser forskjeller mellom de ulike perioder ved å studere fargebruk, lys og skygge. Gjennom dialogbasert omvisning skal elevene få forståelse for forskjellen mellom disse periodene og hvorfor dette endrer seg. Hva kan bildene fortelle om tiden de ble laget?
Les mer om de ulike periodene under " Noe bakgrunnstoff" lenger nede.
Forslag forarbeid:
fint om elevene kjenner til fargesirkelen og kontrastfargene! Det er også fint om de om de kjenner til de ulike periodene romantikken, naturalisme, impresjonismen og ekspresjonismen.
Forslag til etterarbeid: les under Oppgaver.
Mål for museumsbesøket - Hva sier lærerplanverket for Kunnskapsløftet?
Målet for museumsbesøket er å dekke opp om følgende kompetansemål i Kunnskapsløftet:
5. - 7. årstrinn i Kunst og håndverk:
- Samtale om opplevelse av hvordan kunstnere har benyttet form, lys og skygge og bruke dette i eget arbeid med bilde og skulptur
- Gjøre rede for hvordan sentrale kunstnere i nasjonalromantikken, impresjonismen og ekspresjonismen på ulike måter har satt spor etter seg
- Bruke fargekontraster, bruke egenskygge og slaggskygge i eget arbeid
5. - 7. årstrinn i Samfunnsfag:
- Samtale om identitet og kultur, kjenne igjen kulturelle symbol.
- Hvordan kunsten som kilde kan informere om fortiden.
- Bruke begrepet periode.
- Skape fortellinger om menneske i fortida og bruke de til å vise hvordan menneske tenker og handler ut fra samfunnet de lever i.
Noe bakgrunnsstoff - Norsk malerkunst 1800-tallet
Norsk kunsthistorie er ikke gammel. Først etter unionsoppløsningen med Danmark begynte norske kunstnere å gjøre seg gjeldende. Tidligere var kunstlivet stort sett dominert av tilreisende utenlandske malere. Andreas Aubert har skrevet: " Det nye Norges malerkunst er født med det nye Norge: vor frihet, vor grundlov, og vor malerkunst har samme utspring", og grunnleggeren for Norges malerkunst var i følge Aubert J. C. Dahl (1788 - 1857) (Norges Billedkunst i det nittende og tyvende århundre, 1951).
Romantikken
Etter 1814 blir en av hovedoppgavene å utdype kjennskapen til landet, dets natur og kultur og folkeliv for å øke folks nasjonale identidet. Dette gjelder også innenfor billedkunsten. Sentralt for disse tidlige kunstnerne var å male norsk natur og landskap, motiver en så på som genuint norsk. Vi kaller denne perioden for romantikken / nasjonalromantikken.
Romantikken som epoke innenfor filosofi, litteratur og kunst oppstod i europeisk åndsliv på slutten av 1700-tallet. En av de store tenkerne som hadde stor betydning for norske nasjonsbyggere var franskmannen Rousseu (1712-1778). Rousseau vektla nettopp frihet, likhet og folkesuverenitet i sine skrifter. Naturen og det opprinnelige mennesket som levde i pakt med den blir av ham lovprist. Det panteistiske synet på naturen som hellig og besjelet har sitt opphav i romantikken. Den norske bondestanden, som rundt 1800 utgjorde 80-90% av Norges befolkning, ble sett på som bærer av nasjonens opprinnelige kultur. Romantikkens hovedtemaer i kunsten blir landskapsmaleri, folkelivsskildring, mytologi og historiemaleri.
Først var det typiske motivet den ville og voldsomme naturen med stort utsyn der mennskene er små i forhold til naturen. Dette omtales gjerne som et sublimt landskap. Noe senere ser man bilder av mer intime utsnitt av naturen og av folkelivet (bondestanden), der menneske og natur er mer i ett. Dette er uttrykk for det pittoreske landskap. Opplevelsen og fremstillingen av naturen som sublim og pittoresk stammer fra romantikken.
På 1800-tallet var det ingen akademisk kunstutdannelse i Norge. Man hadde Den Kongelige Tegneskole i Kristiania (opprettet 1818), men dette var mer en slags forskole. Skulle man utdanne seg som kunstner så måtte man reise ut i Europa og kunstakademiene der. De dro til kunstakademiet i København, opprettet 1754, til Stockholm eller Tyskland. Frem til 1840 var Dresden den mest aktuelle skolen, bla var I. C. Dahl der. Deretter dro kunstnerne til Düsseldorf, som la mer vekt på folkelivsskildringer enn I..C.Dahl og hans elevers store landskaps utsyn. Adolph Tidemand, August Cappelen og J. F. Eckersberg var i Düsseldorf.
De norske kunstnerne dro til utlandet for å studere kunst, på tross av at det var det norske de var opptatt av å gjengi. Dette førte til mange studieturer til hjemlandet, der skisser ble tegnet / malt og tatt med tilbake til utlandet der det endelige kunstverket ble laget. Noen av disse maleriene var landskapsbilder med en klar typografisk lokalitet. Andre bilder var komponerte landskap de mente var demonstrativt for Norge, vi kan kalle dem "regilandskap" eller "fantasilandskap".
Man ønsket å avbilde det sublime landskap, det uendelige landskapet som er så enormt stort og gjør menneskene små i naturen. Typiske sublime scener var åpne landskap der fjellene ruvet, det var bratte fjellformasjoner, åpent hav som enten lå stille eller var i full storm. Maleriene var ofte i en mørk koloritt. Skyggene var dype og nesten svarte, landskapet avbildet i skiftende og til dels dramatiske værstemninger. De feltene som var opplyst sto i sterk kontrast til den mørke koloritten som preget resten av billedflaten, opplyste felter henledet gjerne oppmerksomheten til en liten, men essensiell del i maleriet, så som små mennesker mot den uendelige naturen. I tillegg til naturlandskapet, var også skildringer av mennesker og kulturlandskap. Ofte kunne buskap, gjetere i folkedrakter eller den norske gård eller seter ligge i de opplyste feltene i billedflaten.
Naturalismen
Omkring 1880 erstatter naturalimsne romantikken som ledende retning i billedkunsten. Målet var å få frem en mer nøyaktig og objektiv gjengivelse av motivet. "Norsk kunst må males i Norge" ble et slagord. Kunstnerne måtte male motivet der det var! De norske kunstnerne blir ikke lenger emigranter, de flytter hjem. Med naturalismen får man et nytt landskapssyn basert på en mer realistisk gjengivelse, ikke fantasi og følelse.
Impresjonismen
Mot slutten av 1800-tallet ble akademiet i Paris hovedsete for kunstnerne, også for de norske. Man får en ny motivkrets og ny bruk av lyset og fargen. Impresjonisme betyr inntrykk, og det er nettopp sansenes førsteinntrykk kunstnerne vil gjengi i bildet. Motivene samsvarer med endringene i samtiden, med fokus på byliv, borgerskapets fritidssysler, tog og fabrikk. Målet er å fange lysets og luftens flyktige øyeblikk. Fargen blir sentral. Malermåten blir mer klattete og skisseaktig i motsetning til tidligere der farge, form, strøk og komposisjon ble vektlagt.
Bildene ble i større grad malt i friluft, derav friluftsmaleriet.
Elevene skal i omvisningen bli kjent med I.C. Dahl som representant for romantikken og J.F. Eckersberg, som har mange av nasjonalromantikkens trekk i seg, men som også viser veien videre mot naturalismen. Hans Heyerdahl blir brukt som eksempel på friluftsmaleriet / impresjonismen.
I.C. Dahl
I.C. Dahl (1788-1857) regnes som en av våre første store nasjonalromantiske malere og grunnlegger av vår norske malerkunst. Dahl var opprinnelig utdannet håndverksmaler. Han dro siden til kunstakademiet i København der han fikk sin kunstutdannelse, blant annet studerte han Jens Juel der. I Dresden bosatte han seg og arbeidet som professor fra 1825 ved byens kunstakademi, et av de store akademiene i Europa på 1800-tallet. Han var på denne tiden ansett for å være en av Europas store landskapsmalere. Om sommeren i tidsrommet 1826-1850 hadde han flere reiser til Norge (5) der han tok skisser som dannet grunnlag for noen av hans store kjente norske landskapsmalerier. Maleriene ble malt i Tyskland.
Fra Bastei (1819)
Dette maleriet er et landskapsbilde, et panorama, der tre personer står på en stupbratt, inngjerdet klippeskrent og beskuer den voldsomme utsikten i en bred dal. Tre avskårne fjellformasjoner ruver i bakgrunnen. Elven i dalbunnen svinger seg innover i bildet og skaper dybde. Kontrast mellom lyse og mørke soner skaper følelse av luft og avstand.
Motivet er ikke fra Norge, men fra Sveits. Hva er så romantisk ved bildet:
Dette er et fantasilandskap, malt etter skisser fra en tur til området samme år. Det er laget mer dramatisk enn det er på skissene. Menneskene stod ikke der, de er satt inn i landskapet etter egne skisser. Naturen er i fokus, mennesket som betrakter den er lite i forhold (sublimt).
Landskap fra Hallingdal (1851)
Bildet er et storslått landskap. To mennesker hviler ved en brusende elv som fosser neover dalene fra fjellene i bakgrunnen. Menneskene har på seg tradisjonelle folkedrakter. Mannen sitter og støtter seg mot en gjeterstav. Sauer og geiter gresser like ved. På andre siden skimtes en seter, der røyk stiger opp fra den ene stua. Menneskene er små i den voldsomme naturen som omgir dem. Mektige og snødekte fjell utgjør bakgrunnen. Grantrærne nedover i dalen er mørke og skaper dramatikk i bildet. Et skarpt sollys faller på menneskene og gir kontrast til det mørke rundt dem. I sentrum er bjørka, selve symbolet på det sterke og bunnsolide, på nasjonen Norge.
J.F. Eckersberg
Drammenseren Johan Fredrik Eckersberg (1822-70) var en av de første kunstnerne som bosatte seg fast i Norge etter flere år i Düsseldorf der han var elev av Schirmer og Hans Gude. Han fører videre den romantiske landskapskunsten, men ikke den dramatiske fantasikunsten som vi så hos I.C. Dahl. Eckersberg var på mange måter mer realistisk og nøktern i sin fremstilling. I hans bilder er komposisjon og tegneriske detaljer vektlagt i større grad. Hans malerier peker fremover mot naturalismen og friluftsmaleriet. Størst betydning fikk Eckersberg for senere generasjoner av norske malere gjennom malerskolen som han opprettet i Kristiania i 1859.
Eckersberg var kjøpmannssønn, født i Drammen. Mot farens vilje startet han på sin kunstnerutdannelse. Først Den Kongelige Tegneskole i Kristiania, senere i Düsseldorf. Fra Düsseldorf fikk bildene den særpregede varme og brunlige koloritt og detaljbehandling.
Eckersberg malte helst norske motiver, aller helst høyfjell. Han har motiver både fra Romsdal, Hallingdal, Telemark og Hardanger.
Fra Hardanger (1869)
Dette er et storslått landskapsbilde fra Hardanger, der de mektige fjellene speiler seg i vannet som skjærer seg skrått inn i bildet og skaper dybde. To båter kan skimtes med mennesker i. En kirke og enkelte hus er små nede ved vannkanten tett inntil den voldsomme fjellveggen. Det er landskapet som er viktigst. Motivet bader i kontrast melom lys og skygge. Det er flott komponert, med masse detaljer.
Nasjonalromantikkens malere var opptatt av å male det typisk norske. Dette bildet følger inn i den rekken. I tiden før 1905 skulle kunstneren være med på å lage bilder for å bygge opp om nasjonal identitet. Hva er norskt i bildet? Og hva er romantisk ved dette bildet? For det første er dette et storslått landskap, der mennesket er lite i forhold til naturen, som var typisk for romantisk kunst. Naturen virker ikke så dramatisk på tross av de mange lys-skygge kontrastene. Eckersberg har mye brune og svarte skygger slik at det oppleves mørkt. Mye hvitt i fargen der sola skinner slik at det oppleves lyst. Når lyse og mørke farger brukes samtidig i et bilde gir det en dramatisk stemning. Likevel er det ro i bildet, det har et varig preg. Den velregisserte komposisjonen og de mange detaljene er med på å gi det inntrykket.
På slutten av 1800-tallet ble oppmerksomheten blant norske malere flyttet fra de tyske akademiene til Paris, og med dette skjedde et markant skifte i norsk kunsthistorie. De voldsomme landskapsscenene og værstemningene måtte vike plass for avbildninger av det moderne liv med storbyspradere og borgerskapets fritidssysler ved sjøen, elvebredden eller utelivsrestauranten. Himmelen ble blå og skyene hvite, fargebruken ble lysere og friskere og erstattet de brunlig fargetoner som hadde fått dominere i nasjonalromantikken. I stedet for å modellere i svart og hvitt brukte man fargen til å få fram lys og skygge. Skyggene kunne inneholde komplementære farger, farger som stod i kontrast til de opplyste feltene.
Dette nye ble tatt opp i fransk naturalisme og realisme, i friluftsmaleriet og impresjonismen. Hans Heyerdahl var en norsk kunstner som virket i denne brytningstiden.
Hans Heyerdahl
Hans Heyerdahl (1857-1913) regnes for å være en av de største norske malerbegavelsene i 1880-årene. Drammens Museum har 36 bilder av ham. Heyerdal flyttet fra Kristiania til Drammen som 2-åring og vokste opp her. Som 17 åring dro han tilbake til Kristiania for å gå på Norges eneste tegneskole. Siden studerte han i München (1874-77) og kanskje viktigst for ham, Paris (1878-80). I Paris, som på denne tiden var Europas kulturelle sentrum, tok han til seg de nye impulsene, friluftsmaleriet.
Kjennetegnet med friluftsmaleriet er dagslysstudier der lyset og atmosfæren er vektlagt. Motivene er gjerne en samtidsskildring, noe helt hverdagslig. Fargene er, sett oppimot nasjonalromantikkens malerier, lyse og klare. Det tok tid før Heyerdahl vente seg til det nye med å modellere og skape dybde i billedflaten ved hjelp av farger. Skyggene skulle for eksempel inneholde fiolette farger mens det opplyste feltet badet i gult sollys. I Champagnepiken (1880) viser Heyerdahl at han har tatt steget videre bort fra den gammelmesterlige tradisjonen og utviklet et mer lysfylt maleri med større valørikdom, friere penselføring og ledigere komposisjon som kjennetegner den nye malertrenden.
Heyerdahl oppholdt seg i lengre perioder i utlandet, men somrene tilbrakte han fra 1885 til sin død i 1913 i Åsgårdstrand. Og det er i spesielt maleriene malt i Åsgårdstrand han viser et motivvalg som var nytt i tiden. Han avbildet livet ved sjøen, nære fremstillinger av mennesker som hadde sitt liv og virken ved havet, som fiskeren og hans datter, gutt som fisket og mennesker som badet. Motiv som dette var påvirket av hans franske samtidige kollegers studier ved Seinen og avbildninger av borgerskapets fritidssysler. I Badende gutter og Fiskeren og hans datter ser man tydelig trekk fra friluftsmaleriet, begge malt i Åsgårdsstrand.
Ellers er mange av Heyerdals bilder preget av den gamle skoleringen fra München der eldre tiders malerkunst ble studert. Typiske motiv var der figurbilder, historiemaleri, genrebilde, mytologisk og anekdotiske motiver
Ekspresjonismen.
Ekspresjonisme betyr uttrykk - og denne perioden skiller seg fra forgående ved at kunstnerne nettopp ønsket å uttrykke sine følelser! Edvard Munch er kanskje den mest kjente ekspresjonisten i Norge med sine malerier fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Fargen og penselstrøkene blir de viktigste virkemidlene for å få frem ønsket uttrykk. At motivet lignet virkeligheten var derfor ikke så viktig lenger. Motivene kan være veldig forenkla.
Se flere bilder fraDet Faste Galleri her
Litteratur:
Alsvik og Østby: Norges Billedkunst i det nittende og tyvende århundre (1951)
Aslaksby, Trond: Hans Heyerdahl i Paris, i Hoff, Svein Olav (red.): Kunst og kommentar (1992)
Sørensen, Einar: Johan Christian Dahl. Fra Bastei, i Hoff, Svein Olav (red.): Kunst og kommentar (1992)
Vangen, Målfrid Ravnåsen: Henrik Sørensens forhold til Telemark og Telemark-tradisjonene i norsk kultur (hovedfagsoppgave i kunsthistorie UiO 2005)
Tekst: Målfrid Ravnåsen Vangen / Mathilde Sprovin 2008