Marienlyst 2011

Visjon "Marienlyst 2011" ble lansert 2007 og har som mål å gjenskape mer av det opprinnelige gårdsanlegget. Det er ønske om at anlegget skal presenteres til byjubileet 2011. Prosjektet innebærer flere elementer: 1) innhente forsømte vedlikeholdsoppgaver, 2) reversere inngrep og provisoriske forandringer som er foretatt fgjennom årene for å tilpasse anlegget til museumsdrift, 3) gjennomføre restaurering av tidligere tilstand så langt det er praktisk mulig, 4)innrede et lystgårdsmiljø i hovedbygningene, 5) gjenreise vestfløyen med innredning av et pedagogisk senter, 6) tilbakeføre gårdsrommet, 6) istandsette haven mest mulig etter sin opprinnelige utstrekning og form.

Prosjektet ønsker å spre forståelse for disse mål gjennom å vise hvordan det kan bli og hvilken bruk anlegget kan få. Det handler om å fremskaffe prosjektmidler og gjennomføre tiltakene musealt forsvarlig. Noen av delprosjektene er i godt i gang, og museet har fått noen private og offentlige prosjektmidler. En viktig innsatsfaktor er en arbeidsgruppe under Drammens Museumsforening som i flere år har utført et betydelig arbeid med vindusrestaurering, snekring og maling med grunnarbeider.

En del av bygningsoppgavene har museet god oversikt over, men bygningsundersøkelser er nødvendig for å gi holdepunkt for restaureringer. Planen omfatter ikke bare bygningene, men gårdsrom, have og omgivelser. En hensikt er å skape tydeligere skiller mellom de enkelte komponentene i parken, f.eks. mellom Marienlysts gamle have fra 1700-tallet og "Hallingtunet" i den søndre delen av parken.

Planer og påbegynte tiltak:

Gårdsrommet: Utgravninger har påvist det eldre bakkenivå, og terrenget er senket ned til (omtrent) dette nivå. En brolagt passasje er påvist mellom hovedfløyene. Denne er gravet frem og en del rekonstruert. Etter funn er pålagt elvegrus som dekke. Den tidligere brede beplantningen med klatreroser og busker langs etter veggene er fjernet (også av vedlikeholdsgrunner) og erstattet med plantepotter. Rosene er tatt vare på. Den beplantede rondellen i på tunet vil opparbeides med rose- og fuksiabed.

Trappene: De overdimensjonerte nyere trappene mot gårdsrommet og haven er fjernet (4 stk). Opprinnelig besto trappene mot gårdsrommet av marmor fra Gjellebekk i Lier. På grunnlag av funn av en trapperest og sammenligning med bevarte trapperester andre steder i området er nye marmortrapper rekonstruert. Med støtte fra Sparebanken Øst er nordfløyens hovedtrapp gjenskapt med marmor fra Kolmården (Sverige). Østfløyens trapp fra 1932 som var alt for stor og i meget dårlig forfatning, er revet og gjenoppbygget i mindre størrelse i bredde og høyde omtrent som opprinnelig. Her ble ringerikshellene fra 1932 brukt omigjen, til tross for at de ikke er opprinnelige. De øvrige to trapper, nordfløyens kjøkkentrapp og østfløyens havetrapp vil utføres som tretrapper og kopier av marmortrapper, slik man ofte gjorde det på 1700-tallet.

Østfløyen: Et omfattende innvendig oppussingsprogram ble foretatt i årene før 2000. Nå er alle vinduene som var i dårlig forfatning er ferdig restaurert. Portene på begge sider er nesten ferdig restaurert. Alle utvendige murer er reparert med kalkmørtel, slik det var opprinnelig, og ferdig pusset. Et større arbeide gjenstår med å restaurere opprinnelige døråpninger på begge fasader, skifte ut råteskadd listverk, samt grunnarbeider og maling av veggene.

Nordfløyen: Alle husets vinduer er nå ferdig restaurert. Yttermurene er reparert, spekket og pusset med kalkmørtel. Hovedtrappen er ferdig, mens kjøkkentrappen gjenstår. Innvendig er interiørene aldri fargeundersøkt eller pusset opp etter etableringen av museet i 1911. Dette arbeidet gjenstår og vil resultere i helt nye utstillinger i møblerte værelser, med moderne belysning. Store takarbeider gjenstår: Takarkene som ble innsatt i 1911, for skaffe lys til utstilling på loftet, er råteskadd og vil fjernes, også fordi de har svekket takkonstruksjonen. Sammen med fjerning av takarkene inngår forsterkning av takstolen og full omlegging av taket.

Sørfløyen: Brukes til bolig og har hatt løpende vedlikehold. Noe arbeider gjenstår.

Vestfløyen: Dette hus er i meget dårlig forfatning og deler av veggene har sunket ned i bakken. En meget omfattende rehabilitering venter, kan hende må deler av huset demonteres. Vestfløyen er endel ombygget i 1911 og senere, og her vil museet lage et moderne interiør for helårs bruk: Et pedagogisk senter tilpasset skolebarn. Finansiering av arbeidet må først sikres.

Marienlyst have: Siden museet overtok den gamle haven ble den holdt i nogenlunde hevd, men mange av sporene etter det eldre anlegget er blitt utvisket gjennom årene. Fordi haven forble "uberørt" arkeologisk grunn, fikk museet støtte av Buskerud fylkeskommune for å gjennomføre en arkeologisk undersøkelse i 2007. Det ble gravet søkegrøfter på kryss og tvers og utført undersøkelser av spesielt utvalgte partier. Med museets kildeundersøkelser i bunnen er det her fremskaffet et faglig grunnlag for å rekonstruere haven i hovedtrekk. Museet ønsker nå å gjennomføre en avgrenset restaurering ved opparbeidelse av de opprinnelige spaserveienelagt i sitt opprinnelige nivå med markering av havegjerdets opprinnelige grense. En beplantningsplan for kantene og parterrene vil imidlertid ta utgangspunkt i bevart beplantning og det plantematerialet som finnes. Innsetting av nye planter vil skje ved analogier etter tidstypiske arter.

Lysthuset: Havens lille lysthus fra 1700-tallet har fått restaurerte vinduer.

Omgivelser: Gamle "romantiske" trær som museet tidligere har plantet nær opp til bygningene er fjernet på nordsiden og vil reduseres på vestre side.