SOLO: Peter Fischli & David Weiss: Der Lauf der Dinge, 1987
De sveitsiske kunstnerne Peter Fischli (1952) og David Weiss (1946) har arbeidet sammen siden 1979. Deres verk er variert og omfatter skulptur, installasjon, film, videoinstallasjon, fotografi og artists' books.
Alle som har hatt anledning til å se deres installasjoner av kunstskapte replikker av dagligdagse gjenstander, som paller, målebøtter, Stanleykniver, plastkanner, utslagsvasker, esker, redskaper etc. har blitt imponert over deres nesten urovekkende evne til å skape en tredimensjonal overbevisning om at det man ser er den virkelige tingen og ikke en kopi. Dette er detaljrealisme som har noe av den samme psykiske effekten på tilskueren som trompe l'æil malerier. I tillegg til den pirrende forvekslingen, er disse installasjonen organisert på en overbevisende "tilfeldig" måte. Et særlig imponerende eksempel på dette kunne ses på åpningsutstillingen i Tate Modern i London, da det åpnet sine dører for publikum i mai 2000.
Det er denne skjeldne evne - som kan minne om den presisjon som finnes hos balansekunstnere, sjonglører, utbryterkonger og tryllekunstnere - som har gjort det mulig for dem å skape det kjente og populære verket Der Lauf der Dinge, Tingenes løp. Det er satt oppsom et intrikat dominospill, rigget til i et industrilokale og filmet fra ledd til ledd. Det som skjer er at energi og bevegelse forflytter seg gjennom en serie overganger/stasjoner. Det er ved en nitid og presis kalibrering av oppsettet at dette funksjonerer i 30 samfulle minutter. Det som benyttes er naturkreftene, hjul som ruller, is som smelter, flammer som sprer seg, vann som drypper, prekær balanse som endres slik at det tipper over og gir ny bevegelseskraft, slik at tingenes løp kan fortsette. Noen ganger stopper det nesten opp, man holder pusten og får en behagelig ro når noe skjer og man kan puste igjen. Verket har også noen morsomme og friske elementer, som når ting snurrer rundt, små raketter skytes ut, en boks velter o.s.v.
Dett er et arbeid som absolutt alle vil kunne ha glede av. Selv svært små barn skjønner at dette er rart og fint, og vil se det igjen og igjen. For den voksne tilskuer gir det en direkte erfaring av hvor skjør den roen og stabiliteten som vi prøver å oppnå rundt oss, i virkeligheten er. Det er nettopp uroen, endringen og det løp tingene gjennomlever, som gjør at dette verket er valgt til å vises i Nøstetangenrommet ved Drammens Museum. Her er det samlet gamle, presise og vakre gjenstander, som er satt i en evigvarende stillhet til betraktning. At også disse tingene har vært i bruk, at noen slike ting er gått i stykker og at ingenting varer evig på jorden, er den skjulte undertekst som Peter Fischlis og David Weiss' film bringer frem for oss.
Åsmund Thorkildsen, direktør