Jan Groth
Jan Groth (f.1938) feires denne sesongen med en stor internasjonal utstilling i Stavanger (siste dag 13.april 2009) og på Henie-Onstad Kunstsenter på Høvikodden (5. mai – 13. september 2009). Som en del av denne presentasjonen av Groth i en internasjonal kontekst viser Drammens Museum nye tepper, skulpturer og tegninger. Utstillingen vil også vise skissen til og fotografier av den første monumentalskulpturen Groth har laget, En Stele for Stavanger, avduket i januar 2009. For første gang vil Jan Groth utføre en stor tegning direkte på vegg, et arbeid som vil vise denne unike senmodernistens slektskap med ny dans og den spontanistiske billedkunsten fra etterkrigstiden. Utstillingen viser at den 70 år gamle kunstneren fortsatt evner å overraske i sitt høyst originale abstrakte billedspråk.
Jan Groth (f.1938) er antageligvis den norske, moderne kunstner som har hatt størst internasjonal suksess. Hans karriere er kronet av en retrospektiv separatutstilling i Solomon R. Guggenheim museet i New York i 1986. Jan Groth er en internasjonal kunstner også i den forstand at han i flere tiår har bodd og arbeidet i Danmark og han underviste i en årrekke ved School of Visual Arts i New York. Han bodde og arbeidet i denne kunstmetropolen i nesten 20 år.
Groth arbeider både med tegning, tekstil og skulptur. Etter å ha begynt som abstrakt maler, utviklet han allerede tidlig på 1960-tallet et karakteristisk, abstrakt formsprog i tekstil. Han begynte med sorte figurer på naturfarvet bunn, men skiftet raskt over til hvite linjer på sort bunn. Teppene har et åpent, luftig og vitalt moderne formsprog, men er knyttet på store vevstoler i tradisjonell gobelinteknikk. Parallelt med produksjonen av tepper har han arbeidet med tegning. Hans tegninger viser en svært sofistikert variasjon av enkle linjepsill, der tynne streker – som ofte har assosiasjoner til strå, blomster, kvister – lader det store arket med visuell energi.
I de senere år er den karakteristiske Grothlinjen eller -streken blitt gjenstand for undersøkelser i tre dimensjoner. I skulpturen – som modelleres i voks og støpes i bronse – blir arkets og den sorte veven erstattet av tomrommet. Skulpturene er smale og relativt høye, og de fleste av dem har en slak knekk i midtregionen. Skulpturene står rett på gulvet og lenes inn mot veggen. Selv om Jan Groths kunst har bestått i en typisk senmoderne frigjøring av linjer og former fra beskrivende funksjoner, er hans arbeid alltid ladet med assosisasjoner til naturen og menneskeskikkelsen. I hans skulpturer går assosiasjonene lett til svært forenklede figurer, som symboske stand ins for menneskeskikkelser.
Jan Groths store suksess som internasjonal toppkunstner skyldes ikke minst at han har greid å bearbeide maleriske problemstillinger i monumentale tekstil, et prosjekt han nesten er alene om i vestlig kunstliv. Og han har greid å skape et så personlig formsprog at hans kunst står ut som en tydelig silhuett i den enorme skog av dyktige senmoderne billedkunstnere. I sitt 70.ende år arbeider Groth for første gang med en monumentalskulptur, som skal plasseres ute i landskapsrommet ved Rogaland Kunstmuseum i Stavanger. Skulpturen vil rage 6,5 meter over bakken. Han har tidligere arbeidet med monumentale tepper. Best kjent er det enorme sceneteppet til Det Norske Teaterets nybygg (1984). Dette teppet måler hele 9,5 + 22 meter!
En monumental vegg for Drammen (Drammens Tidene, 14/03-09)