DETTE ER EN REPRESENTASJON AV JUBILEUMSUTSTILLING 2011 I LYCHEPAVILJONGEN.

Ansvarlig for utstillingen var Åsmund Thorkildsen.

Nettutstillingen veksler mellom fotografier og tekster. Tekstene er som brukt i utstillingen. Innstallasjonsbildene viser hvordan utstillingen fysisk så ut.

Nettutstillingen varer i 15 min.

Geologien - vekstene og menneskene

”Bragness eller Dramen”. Dette eldste bildet av Drammen er hentet fra Eric Pontoppidan: ”Det første Forsøg på Norges Naturlige Historie”, København 1752.  Foto: DM

Drammen sett fra lufta i 1959. Bildet viser gårdene som lå i dalen før byen begynte å vokse. Usikre grenser er stiplet. Grensene på det sentrale Bragerens kjenner vi ikke. Strømsø tilhørte Øvre Strøm. Foto: Widerøe/JS

Nedre Strøm (Smithestrøm). Sammen med Øvre Strøm og Strømsgodset (Sundhaugen) kirke ligger den på en morenerygg som krysser dalen og strekker seg opp mot Haukåsløypa. Morenen ble avsatt under vann i fronten av en isbre, som kom sigende nedover dalen. Foto: DM

Kart over Tangen 1850

Bybranner på 1800-tallet er inntegnet i rødt. Rekonstruksjon av Per Pihl 1966

Bybrannen på Bragernes i 1866 åpnet for en moderne europeisk bystruktur

Brannvakten ved Bragernes torg med høyt slangetårn ble ferdig rett før bybrannen i 1866.

Bragernes nye kirke tegnet av arkitekt Ernst Norgrenn ses her ferdigbygd, men terrenget er ennå ikke opparbeidet.

Det nye rådhuset var tegnet av Nils Stockflet Darre Eckhoff. Torget er ennå ikke helt opparbeidet, og rådhusets middelalderlige byggestil er desto mer fremtredende.

Drammens nye teater ble bygget på den gamle kirketomten. Arkitekten var Emil Victor Langlet. Plassen er nyanlagt med utplantede trær og romantiske gangstier.

Det nye sentrum på Bragernes med den gamle bybrua og kirken øverst i bakgrunnen. Åssidene ovenfor sentrum er ennå ikke utbygd

Drammens børs er tegnet i norditaliensk nyrenessanse stil av Emil Victor Langlet. Bygningen er i sin opprinnelige størrelse omkring 1905. Kontrastfargene er nye.

Klassisisme i byen

Austad gård ble bygget etter at gården brant 1807 som landvilla 1808-12. Muligens tegnet av Staalberg

Gulskogen var tegnet av Staalberg, men tegninger er tapt. Her en rekonstruksjon av husets opprinnelige utseende sett fra hagen

Hagepaviljong som hørte til Kiærs bygård på Tangen, Havnegata 78. Den er typisk for tidens klassisisme og er flyttet til Drammens Museum

Antagelig tegnet av Staalberg: Tollbugata 42, bygget som Strømsø rådhus 1811, deretter Strømsø Almueskole

Malt prospekt av Ole Jørgen Rawert fra 1805 viser Grønland og Strøm hovedgård (Smithestrøm), plankestabler og hus og løkker langs elva. Det Kongelige Bibliotek, København

Skolene

Skolebygninger har alltid blitt høyt prioritert i Drammen. En storhetstid innen skolearkitekturen hadde vi fra begynneslen av 1890-årene og frem til 1. verdenskrig.

Dette var høyreiste, praktfulle skoleanlegg som fremstod med myndighet og skapte en suverén ramme om skolehverdagen helt opp til nå. Den neste bølgen kom med paviljongskoler, i modenristisk stil og i et lavere, mer uformelt formspråk.

Ove Ekmann, Bragernes skole, 1893.

Andreas Bjercke og Arnstein Arneberg, Fjellheim skole, 1910.

Nordisk nybarokk i svenskinspirert utgave.  Foto: DM

Ragnar Østberg, Østra Real i Stockholm, 1906-08 (Faskimile fra Stockholms arkiteturguide)
Alle som har gått på Fjellheim eller Brandenga skole, vil umiddelbart dra kjensel på denne kjente Stockholmsskolen.

Andreas Bjercke, som sammen med Arnstein Arneberg - også han utdannet i Stockholm – tegnet Fjellheim skole, arbeidet som assistent for Østberg da de tegnet denne svenske skolen og Stadshuset. Ragnar Østberg er en internasjonalt kjent stjernearkitekt, mest kjent for Stadshuset i Stockholm. Fjellheim skole (1912) ligger svært tett opp til Østra Real og er et høyst bevaringsverdig bygg i Drammen.

Arnstein Arneberg, Brandenga skole, 1912  Nordisk nybarokk

Foto: DM

De lokale arkitektene -

Funkisarkitektene før de skiftet stil

Drammen, som alle større byer, oppdaget på 1930-tallet den moderne arkitekturen. Etablerte arkitekter som Christian Fredrik Arbo og Alf Bugge tok raskt opp de nye internasjonale strømninger og la om stilen ganske betraktelig, fra nybarokk og nyklassisme til mer eller mindre rendyrket funksjonalisme.

C.F.Arbo, Villa Tandberg, den såkalte ”Borgen”, 1912
Foto: H.C. Christoffersen / Jo. Sellægs arkiv

C.F.Arbo, Vestbanegården, 1912. Stilen er nybarokk eller såkalt ”berlinerbarokk”.

C.F.Arbo, Frimurerlosjen, 1923-25, 1929.
Denne monumentale murbygningen er i en klassiserende stil, men med et tydelig sideblikk på engelsk nybarokk.

Øren Haveby, 1920-22. Foto: H.C. Christoffersen / Jo. Sellægs arkiv

Alf Bugge, Krematorium og Gravkapell, 1928

Foto: H.C.Christoffersen / Jo. Sellægs arkiv

Funksjonalismen i Drammen
1929-1940

C.F. Arbo, Jubileumsutstillingen i parken, 1930.   Foto: DM
Bruken av neonlysrør, opplyst reklame og funkistypografi signaliserte en ny tid

Alf Bugge og Jarle Bakken, Søsterhjem for Drammen sykehus, 1931.

N.P.Nilsen, Fabrikk, Vinjesgate, 1930-tallet. Fasaden er nå endret og beslått med dyp røde bølgeblikkplater. Legg merke til hvor stor kontrasten er mellom det rene og nakne funkisbygget og det tradisjonelle murbygget bak.
Foto: H.C. Christoffersen / Jo. Sellægs arkiv.

Anonymt utkast, motto ”Torv”, til konkurransen om nytt administrasjonsbygg, 1936.
Foto: H.C. Christoffersen/Jo. Sellægs arkiv

Det var store konkurranser om nytt administrasjonsbygg og rådhus både i 1936 og 1956. I begge tilfeller var hele områder fra torget og opp mot kirken med som en del av regulerings- oppgaven.
Allerede her i 1936 er det lagt opp til den modernisering av torget som Nilsen og Grenager stod for på 1960- og 70-tallet.

Bjarne Thinn Syvertsen, Rostockgården, 1935  Foto: Harry Sønstrød

En funksjonalistisk forretningsgård. Her er forbindelsen til Bauhaus og den tyske modernismen  eksplisitt, for under sluttegningen av denne bygningen stod Thinn Syversten i direkte kontakt med selveste Mies van der Rohe i Berlin, som gav konsulentbistand. Mies var den siste direktør på Bauhaus og en av de tre store i verdens moderne arkitektur.

Bjarne Thinn Syvertsen, Villa Fadum, 1929-31

Dette er en av Drammens viktigste eneboliger. Den er et, selv i norsk sammenheng, svært tidlig eksempel på et ”skjørt og bluse-hus” med flatt tak. Arkitekten utarbeidet hele 4 ulike forslag for denne byggherren, og dette var det mest radikale.
Bygget er helt bevart og viser et sjeldent  fint samspill med naturtomta øverst i Heiaterrassen.

Bjarne Thinn Syvertsen, Villa Bøhm, 1931-32.  Foto: Jim Bengston 2007

Bjarne Thinn Syvertsen,  Villa Wessel, 1933-34

Bjarne Thinn Syvertsen,  Villa Rømcke, 1934 Foto: Jim Bengston 2007
En av Thinn Syvertsens absolutt beste eneboliger. De geometriske volumene er komponert i en asymmetrisk, stigende bevegelse som danner en harmonisk og avbalansert helhet.

Bjarne Thinn Syvertsen, Villa Peder Christensen, 1937  Foto: Jim Bengston 2007

Bjarne Thinn Syvertsen, Villa Danielsen, 1937.  Dette er et av mesterverkene til denne arkitekten. Huset har en variert grunnplan og med mange smarte løsninger i interiøret.  Foto: Jim Bengston 2007

C.F. Arbo, Villa Sigurd Christiansen, 1931-32.
Ligger ennå i Løkkebergveien, men er nå malt i lys farge

Eivind Moestue, Villa Moestue, 1934
Foto: H.C. Christoffersen / Jo. Sellægs arkiv

Pedersen og Lund, Villa Rugaard, 1937  Foto: ÅT 2009

Oddmund Eindride Slaatto, House Fulford, 1932.                                                  

Jarle Bakken, Villa Tomter, 1935

Hans Hansens vei

Foto: Kari-Marte Frøyseth 2010

Nils Boye, Villa Søhoel, 1938.  Hans Hansens vei 

Foto: D.E. Lohne Moen 2010

Holger Bratlies Konnerudbygget viser den Bauhausinspirerte arkitekturens rene flater, klare, geometriske volumer og mangel på markering av overgang mellom vegg og tak. Bygget viser også hvordan de skarpt formede volumene danner en helhet i balansen mellom opplyste og skyggefulle deler.

Et flott byplanmessig grep er at den lange fasaden er tilbaketrukket fra gaten slik at det blir et bredt fortau, som nesten fungerer som et lite torg foran forretningene i 1. etasje.Foto: ÅT 2010

Bjarne Thinn Syvertsen, Drammen Kvinnelige Tjenerhjem, 1932.
Foto: Jim Bengston, 2007

Arkitektfirmaet Nilsen og Grenager
Arkitektene som moderniserte Drammen sentrum i etterkrigstiden

Nilsen og Grenager, Tyri Fabrikker, 1946-48 (Revet)
På denne tomta ligger Maxisenteret i dag

Nilsen og Grenager, Nøsted Brug, 1949-51, Svelvikveien
De elegante smale vindusrutene i vindusbåndet – som er så karakteristisk for disse arkitektene - ble i 2010 erstattet med større, sprosseløse glassruter.
Foto: Nilsen og Grenager / DM

Nilsen og Grenager, Filtfabrikken, 1950-55 og senere. Foto: Drammens Tidende

Nilsen og Grenager, Forsikringsselskapet Norge, 1949-54   Foto: Nilsen og Grenager / DM

Globusgården, 1960 – 62 og 1968-70. Foto: ÅT 2009

Til venstre for det grønne midtfeltet, den eldste delen, til høyre den nyeste

Kaufhof i Mannheim er det direkte forbildet for Globusgården. Fotografiet er tatt av Nilsen og Grenager under en studietur da de arbeidet med Globusgården tidlig på 1960-tallet.

Nilsen og Grenager, Skogerbygget, 1958-62.
Foto: Nilsen og Grenager/DM

Nilsen og Grenager, Werringgården, 1955-57. De blå brystingsplatene var opprinnelig rødoransje. Foto: ÅT 2009

Nilsen og Grenager, Emil Jensen & Co, 1959-62. Fasaden mot torget i sin opprinnelige form, med store glassfelt. Fasaden er en del endret i nyere tid.

Nilsen og Grenager, Torvhallen, 1961-65. Foto: Nilsen og Grenager/ DM

Nilsen og Grenager, Sparebankhuset, 1967 – 68. Foto: Nilsen og Grenager / DM

Nilsen og Grenager, Drammen Trygdekasse, 1958-63. Foto: ÅT 2009

Nilsen og Grenager,  C-K- bygget, 1972.  I nyere tid er det den høye delen bygget ut slik at fasaden ikke lenger er så tilbaketrukket fra torget. Foto: Nilsen og Grenager / DM

Nilsen og Grenager, Villa Erik Palm, 1953 (Nylig revet/innbygget)
Foto: Nilsen og Grenager / DM

Nilsen og Grenager, Villa Arthur Stephan, 1953 (Nylig revet)
Foto: Nilsen og Grenager / DM

Nilsen og Grenager, Bungalow i Strøtvedtveien, midten av 1950-tallet. (Nylig revet/innbygget) Foto: Nilsen og Grenager / DM

Nilsen og Grenager, Villa Moum, 1956
Foto: Nilsen og Grenager / DM
Denne bungalowen i Tord Pedersensgate er godt bevart og viser mange fine detaljer. Den er den eneste gjenværende i  sitt slag.

Sentralsykehuset høsten 1978. Foto: Nilsen og Grenager / DM

Prøvehuset for Buskerud Sentralsykehuset, der fasade-elementene ble utprøvet i full størrelse, Ragnar Anker Nilsen til venstre i beige wind breaker. Foto: Nilsen & Grenager / DM

Annen senmoderne arkitektur i Drammen
 ca.1955-1970

Anton Solbraa-Bay, Drammen Motorkompani, 1955
Solbraa-Bay hadde arbeidet for Thinn Syvertsen og vi må anta han
 har tatt med seg ”Drammenstaket” derfra.
Foto: ÅT 2009

Også industriarkitektur kan være høyverdig. Her har Anton Solbraa-Bay gitt en klar og ren form til Thons Bakeri på Gulskogen. Bygningen fra 1960 har en tydelig gestalt og krones av det smale, flytende ”Drammenstaket”, en takløsning som i vår by har vært mye brukt på alt fra offentlige monumentalbygg og trafokiosker over boligblokker og forretningsgårder til verksted- og industribygg.

Nils Boye, Forretningsgård og boligblokk i Vårveien, 1959
Foto: ÅT 2009

Ree og Buch, Den nye Latinskolen 1954-60
Foto: Leif Høel, faksimile fra Drammen - En norsk østlandsbys utviklingshistorie 

Rinnan og Tveten, Colbiørnsen og Karlsrud hadde tidlig på 1950-tallet planlagt hele det nye idrettsområdet på Marienlyst. Resultatet av deres arbeid ble både Friluftsbadet og den flotte hovedtribunen på ”Gamle Gress” utført i formstøpt betong . 

Sportskaféen i nedslitt og shabby forfatning. Den ble revet rett etter dette bildet ble tatt sommeren 2006 for å gi plass til det nye Drammensbadet.
Foto: ÅT 2006

Jean Lorange, Helgelandlageret i Rosenkrantzgata, 1959

På dette samtidige fotografiet ses den opprinnelige presise formen. Hele bygget var kledd med blankt, skinnende bølgeblikk. Det reflekterte solen så sterkt at det på folkemunne het ”Casa Blanca”, ”det hvite huset”. Dette bygget er dessverre kledd inn og bygget ut, slik at bare rudimenter fremdeles er synlig.

Hansson og Sørlie, Austad Supermarked, 1961. Store seilglassruter inn til det store, åpne butikklokalet. De trekantformede klerestorievinduene maksimerer lysinnfallet. Av en eller annen grunn er alt dette dekket til i dag, selv om det fremdeles er matforretning i lokalet. Foto: Drammens Tidende

Thor-Arne Karlsrud, Baksiden av hovedtribunene på ”Gamle Gress”, 1970.
Nybrutalisme/nyeksperesjonisme. Råbetongen er eksponert så forskalingen blir en del av uttrykket ved å danne et mønster. Foto: ÅT 2009

S. Platou, Tinghuset med fengsel, 1959-1962. Foto: ÅT 2010

Robert Bjørka var byens viktigste arkitekt i forbindelse med de storslåtte utbyggingene av blokker og rekkehus på Kobbervik, St.Hansberget, Åssiden, Underlia  Strøtvedt og Bråtan. Han hadde også en sentral rolle i Arkas, sammenslutningen av modernistiske drammensarkitekter på 1950- og 60-tallet.

Robert Bjørka, DBBLs første høyblokk, 1957
Fasadene i denne blokka i Hotvetveien er endret. Foto: Robert Bjørka

Robert Bjørka, Punkthuset på Kobbervik, 1958-60. Punkthusets fasader, inntrukne balkonger, fasademateriale og farge er sterkt endret i nyere tid.

Foto: Robert Bjørka

Robert Bjørka, Pettersløkka på St.Hansberget, 1963-65. Senere ombygget. Foto: Robert Bjørka

Pettersløkka i dag, etter at de inntrukne, åpne balkongene er utvidet og bygget som glassbokser utenpå det gamle vegglivet. Renheten i det opprinnelige uttrykket er blitt dramatisk endret. Foto: ÅT 2010

Robert Bjørka, Langbakken borretslag, Maria Feghtsgate, 1957-58
Forbildet var de svenske, såkalte ”paddehusene” Bjørka hadde sett på sine studieturer i Sverige og Finland. Foto: Robert Bjørka

Robert Bjørka, Skivehuset i Kobbervikdalen, 1965. Faksimile fra boken, Jo. Sellæg, Hus for folk flest,  Sosial boligbygging i Drammen,  Drammen Boligbyggelag 1946- 96

Robert Bjørka, Boliger for sykehusansatte, Underlia, 1964
Til høyre for de tre hvite punkthusene, Arne Hauger, Sanatorieveien Terrasse, 2008-2009. Foto: ÅT 2010

Robert Bjørka, Skivehusene på Strøtvedt, 1969-75
Blokkene er godt bevart, og bør ikke endres i fasaden. Foto: ÅT 2007

Robert Bjørka, Skivehusene på Strøtvedt, 1969-75
Blokkene er godt bevart, og bør ikke endres i fasaden. Foto: ÅT 2007

Arkitektfirmaet Ljøterud og Ødegård

Ljøterud og Ødegård, Modell av plan for Strømsø torg, 1956. Foto: faksimile av avisutklipp i Ødegårds arkiv / DM

Dette var før det moderne Strømsø begynte å ta form. Men allerede nå er det vist et høyhus der Skogerbygget ble bygget. Denne idéen går i hvert fall tilbake til Sverre Pedersens reguleringsplan fra 1935.

Ljøterud og Ødegård, Christensenbygget , 1958. Foto: ÅT 200

Ljøterud og Ødegård, Ibsens Bilforretning, 1961-62. Foto: ÅT 2010

Ljøterud og Ødegård, Strømsø menighetshus, 1967. Foto: Ødegårds arkiv / DM

Ljøterud og Ødegård, Modell for Brantenborg, 1964
Foto: Ødegårds arkiv / DM

Dette er en modell fra 1964. Planer for opparbeidelse av hele dette området på Brantenborg hadde pågått siden begynnelsen av 1960-tallet. Her ses en planlagt Essostasjon med parkering og kafeteria ned mot Engene og et pyramideformet høyhus opp mot Prins Oscars gate.

Ljøterud og Ødegård, Brantenborg, 1968-71.           

Ljøterud og Ødegård (prosjektleder Per Nordby), Bragernes Menighetssenter og eldreblokk, 1968-1971.     Foto: ÅT 2009

Noen villaer fra etterkrigstiden og frem til i dag
1953-2010

H.P. Evensen, Eget hus, 1953     Faksimile fra Bonytts Byggehefte III. 1964

Erik Ødegård, Eget hus, 1955-56. Foto: Erik Ødegårds arkiv/ DM

Håkon Mjelva, Villa Karlsen, Austadveien/Solsvingen i Drammen, den gang Skoger, 1959-61

Robert Bjørka, Villa Kittelsen, 1962. Denne eneboligen i Solsvingen er i topp stand og viser Robert Bjørka på sitt beste som villa-arkitekt. Foto: ÅT 2010

Atle Sørby, Villa Hoftun Knutsen, 1963 . Foto: ÅT 2010
Denne eneboligen skiller seg ut i det sammenhengende funkisstrøket i Hans Hansens vei. Det er en typisk brunbeiset 60-tallsvilla, inspirert av amerikanske lave trehus, med en klar etterklang av Japan.

Cappelen og Rodahl, Villa Døviken, 1964-69.
Foto: ÅT 2010

Robert Bjørka, Eget hus, 1965. Foto: Robert Bjørka

Reiulf Ramstad, Villa Karlstad, på Smedberget, 2005.
Foto: ÅT 2010

DETTE ER EN REPRESENTASJON AV JUBILEUMSUTSTILLINGEN I 2011.

Ansvarlig for utstillingen i Museumsbygningen var Einar Sørensen og Torkild Alsvik.

Nettutstillingen varer i 35 min.

Skjermutstillingen veksler mellom fotografier og tekster.

Tekstene er som brukt på utstillingen. Innstallasjonsbildene viser hvordan utstillingen fysisk så ut.

Jubileumsutstillingen 2011

DRAMMEN BLIR BY

Peder von Cappelen (1763-1837) verkseier, skipsreder og trelasthandler. Sammen med generalveiintendant i Akershus Peder Anker drev han fram bybrua i Drammen. Brua som sto ferdig i 1813. Foto: DM

Bybrua virket sterkt til å knytte sammen de to gamle rivaliserende småbyene. H. P. C. Dahm malte flere prospekter omkring 1820 med bybrua som motiv. Til høyre ser vi bruvokterens hus. Han krevde inn brupengene, og han åpnet vippespennet. Foto: DM

Prospekt av H.P.C. Dahm

I 1715 fikk ladestedene Bragernes og Strømsø likelydende byprivilegier.

I 1800 ble Bragernes skilt fra Christiania, og fra 19. juni 1811 ble byfogd Lyche på Strømsø utnevnt til byfogd for den sammenslåtte byen Drammen.

DRAMMENSVASSDRAGET

Utallige elveløp og store vannmengder løper sammen til ett stort vassdrag som nederst renner ut i Drammensfjorden. Vassdraget åpnet i eldre tid for at store avstander kunne nås med robåt og fløtes med tømmer og bjelker.

Trelastarbeidere slo seg ned på Kobbervikstranden på 1400-tallet og trelasthandlere på Bragernes på 1500-tallet.

I 1624 ble borgerne på Bragernes beordret til Christiania, men flere flyttet til Strømsø. Da flyttevedtaket ble opphevet i 1639 bosatte flere seg på Bragernes.

Tømmeret ble felt om vinteren og slept fram til velteplassene. Foto DM

På velteplassen ble tømmeret målt og merket. Foto Th Larsen

Brøtningsdagen ble tømmeret veltet ut i elva og fløtingen begynte. Foto Th. Larsen/DM

Kverk hengsle kunne ofte samle opp store mengder tømmer. Foto DM

Fløtere sorterer tømmer etter merkene. Foto DM

Planker skåret på Vestfossen stables opp på brygga i Drammen. Utsnitt fra H.P.C. Dahm: ”Bordtomtene på Bragernes”

Sølvfastøyas Dampsag. Etter 1860 overtok dampsagene. Foto DM

Buskerud papirfabrikk på Åssiden. Både råstoff og produkter kunne fraktes på elva. Foto Widerøe/DM

Tømmergrime. Over innsjøene måtte tømmeret slepes. Dampbåtene overtok jobben fra tømmerfløterne. Foto DM

Drammen havn var lenge verdens største utskipningshavn for celullose og papir. Foto DM

Bybranner

En bybrann betyr en brann som ikke lar seg stanse ved menneskelig innsats og som ikke opphører før et helt bystrøk eller en hel by er brent ned til grunnen. I de gamle tette trebyene var bybranner en kalkulert risiko. Alle visste at store verdier ikke burde samles på ett sted. Først på slutten av 1700-tallet fikk man brannassuranse.

Brannen på Bragernes 1.-2. mai 1817 fremstilles av H. P. C. Dahm i et skremmende rødt lysskjær. Vi ser brannmannskapene med vannsprøyter som har dårlig trykk.

Fotograf Rude har foreviget de rykende brannruinene på Bragernes dagen etter brannen. Mer enn ord forteller de svarte ruinene og røyken om katastrofens omfang. Foto: 1866 Brun, DM

Bybrua var fluktruten fra brannhelvete på Bragernes over til det fredelige Strømsø. Foto: 1866 Brun, DM

DET GAMLE STRØMSØ

Strømsø fattigskoles donasjonsskilt 1778, Skiltet er bevart på Drammens Museum. Foto: DM

Strømsø fattigskole 1778-1834 i Kirkestrædet. Foto: Rude

Hesselbergs gate er en kort gatestubb mellom elva og Strømsø kirke som har bevart målestokken i 1600-tallets bylandskap. I langgatene - Tollbugata og Tordenskjolds gate – derimot har bebyggelsen vært mer utsatt for tomtespekulasjon og riving. Foto: DM

Hesselsbergs gate

Det tidlige borgersamfunnet

Utsnitt av H. P. C. Dahm: "Drammen sett fra Rebbansbakken" omkring 1820. Foto: DM

Utsnitt av H. P. C. Dahm: "Bordtomtene på Bragernes". Trelastpatrisiatet bodde i Fremgaten. Foto: DM

Rittmester Frantz Tandberg i uniformen til Det ridende grønne korps. Foto: Claus Knudsen/DM

Utsnitt av H. P. C. Dahms portrett av "Stavern" ført av Captain P. Koch. Mannskapet holdt til forut. Foto: DM

Utsnitt av H. P. C. Dahm: "Den nye bybrua", ca 1820. Det dramatiske Selskaps teaterbygning lå på Grønland 1806 - 1836. Foto: DM

Kjøbmand Niels Peter Dahls aktiebrev i det nye Børsteateret på Bragernes, bygget i 1836. Foto: DM

Skipskaptein og komponist Christian Blom (1782 - 1861) var ledende i Drammens musikkliv på 1800-tallet. Foto: DM

Matthias Stoltenberg: Hanna Winsnes. Hun var regnet som Norges største kvinnelige forfatter nest etter Camilla Collett. Foto: DM

Johan Gottfried Schwenckes brenneribygning på Sommerfryd. Fra 1804 til 1840-årene var Drammen et senter for brennevinsproduksjon. Foto: Brett/ DM

Tangens Bryggeri i Skippergata 33 ble anlagt i 1875 og hadde vekslende eiere inntil det ble nedlagt omkring 1915. Foto fra 1974: DM

Drammens lærde Skole overtok Strømsø rådhus i Tollbugata. Skolen fikk nytt bygg ved Strømsø torg i 1861. Foto fra ca. 1870: DM

Bragernes Borgerskole holdt til i bygningen like bak Bragernes kirke. Bygningen brant ned i 1866. Foto: DM

Postkort fra Tollbugata nr 20. Kortet er fra før 1919. Det var mange barn i gata som var nysgjerrige på fotografen. Foto: DM

GAMLE HUS OG HANDEL

Et stort antall hus fra 1600- og tidlig 1700-tallet var bevart på Strømsø: Her er Tollbugata 4 under riving 1954, Tollbugata 23 under riving 1961, Tollbugata 26 med gavlvegg og kort sidefløy som ennå ikke er revet i 1967

1600-talls tømmerhus under riving i Tollbugata 4 i 1954. Foto: DM

Tollbugata 26 rives i 1967. Foto: DM

Tollbugata 23 rives i 1961. Foto: DM

Så lenge varer ble importert som skipslaster hadde byens sjøboder en viktig funksjon som de mistet etter at jernbane og trailere overtok frakten. Da var det lite disse uisolerte, vindusløse trebygningene kunne brukes til, og de fleste ble revet.

Cappelengården, Tollbugata med sjøboder.Foto: DM

Seilskuter under lossing ved Aug. M. Knudsens brygge og boder i Tollbugata 54 (Capjongården), 1907-08. Foto: A. P. Bye

Bygårdenes bakbygninger og sidefløyer rommet magasiner med trang adkomst, Neumannsgården, Tollbugata 68. Foto: DM

C. A. Thorsens store sjøboder med tekst som forteller om kull, koks og kunstgjødsel, nye plasskrevende masseartikler: Kull gikk til industrien, koks til oppvarming og kunstgjødsel til større avlinger i landbruket. Sjøbodene ble revet 1960. Foto: DM

Peter Høegs seilmakeri på Tangen ble grunnlagt i 1767. Firmaet er nå drevet av syvende generasjon. På slutten av 1800-tallet arbeidet 32 mann fra 06 til 22. Firmaet drev en periode også seilduksveveri og reperbane.

Hekkfender

Seilloftet

Seil og flaggsøm

Tre generasjoner Høeg

I FENGSEL

Drammen hadde usle fengselsforhold inntil det nye rådhuset ble ferdig i 1870. Vi ser to etasjer med tilgitrede cellevinduer bak muren mot Rådhusgata. Fra 1904 var dette et kretsfengsel. Foto: DM

I 1947 ble bakbygningen i Børsen revet. Også her var det fengselsceller. Foto: DM

Nytt kretsfengsel med plass til 42 fanger ble tatt i bruk i de to toppetasjene i det nye Tinghuset i 1962. Politiet har arrestlokaler i politihuset på Grønland. Foto: ÅT/DM

KOMMUNENS OPPGAVER

Den gamle bybrua ble bygget av et privat selskap i 1813 og overtatt av kommunen i 1935. Trikken på brua ble også drevet privat til kommunen overtok i 1947. Foto DM

Jens Obel Praëm (1796-1870) byfogd 1855-1861. Var den siste som var både magistrat (statlig kontrollfunksjon) og byfogd (dommer). Han er mest kjent som Wergelands fiende. Foto DM

Kommunen har flere ganger måttet reparere etter elvebrudd ved Lilleparken. Bilde fra våren 1897. Foto DM

Veghøvelen ”Drafn” ble produsert på Drammens Jernstøberi fra 1927 til 1961. Den første serien på fem er fotografert på Svelvikveien. Kunder var bla. kommunene i distriktet. Foto TÅH

Strømsø pleiehjem i Mallinggata fra 1848 hadde plass til snaut 100 fattige. Fra 1896 ble det pleiehjem med færre beboere. I 1954 ble det nye pleiehjemmet bygget nedenfor Austad. Foto JS

Adolph Theodor Holst la ned bokhandelen sin og ble i 1853 byens første ansatte fattigforstander. Etter fattigloven av 1845 hadde alle trengende rett til forsørgelse. Foto DM

Havna som skapte Drammen, har alltid vært en viktig del av kommunen. Her ligger tre skip fra Fred Olsen og tar inn last fra lørjene langs skipssiden. Foto E Strøm/DM

Ingeborg Brochmann var skoletannlegesjef 1946-1971. Skoletannklinikken i Drammen ble opprettet i 1911 og fikk etter hvert klinikker på skolene. Foto Drammen kommune

Kloptjern ble i 1860 bygget ut til byens vannverk med inntaksdam på Sommerfryd. I 1876 kjøpte kommunen Blektjern. Foto DM

Gravfoss kraftstasjon ble ferdigstilt i 1903 og innledet en ny epoke i Drammens historie. Foto Skarpmoen/DM

Drammens gassverk ble anlagt i 1858 og overtatt av kommunen i 1877. Det forsynte bl.a. 207 gasslykter i byen. I 1939 ble den store gassbeholderen tatt i bruk, men gassforsyningen i byen opphørte i 1958. Foto DM

Maja Schaanning var leder på Drammens folkebibliotek fra det ble etablert i 1916 til 1956. Foto Drammen kommune

Drammen sykehus ble bygget på Gutzeitløkken i 1884. Etter en utbygging i 1914 fikk det dette utseende. Sykehuset ble i 1964 overtatt av Buskerud fylkeskommune, og i 2002 av staten. Foto DM

Skoger kommunes ingeniørvesens anlegg i Konnerudgata. Foto TA/DM

Politiembetsmann fra 1905 i dagliguniform. Uniformen har riksvåpenet i lua, mens politikonstablene hadde lokale luemerker med byvåpenet fram

Byingeniør Eivind Olsen hadde ideen til den skrueformete tunnelen i Bragernesåsen. Spiralen ble sprengt ut fra 1953 og åpnet ved byjubileet i 1961.

ORDFØRERE

Andreas Garman Album (1793-1847) Kjøpmann, sagbrukseier, Drammens første ordfører 1837-1838. Foto DM

Rasmus Christensen (1794-1879) Skipsfører og gårdbruker, Skogers første ordfører, 1837-1841. Foto fra Skogerboken.

Gabriel Smith (1784-1855) Kaptein, Strømsgodsets ordfører 1837-1843, og ordfører i Skoger 1844-1853.

Thomas Nils Emil Gamborg (1833-1895)

Politimester, ordfører i Drammen 1885-1891. Handelsforeningen styrte i virkeligheten byen, men mange akademikere og tjenestemenn ble valgt til ordførere. Foto DM

Lauritz Christiansen Hervig (1843-1918) Gårdbruker og bankdirektør, ordfører i Skoger 1876-1904.

Karl Gunderssen (1882-1974) Materialforvalter, ordfører i 1935-1941 og 1945-1958. Første ordfører fra Arbeiderpartiet. Foto Drammen kommune.

Turid Wickstrand Iversen (1934 -) Sykepleier, ordfører i 1987-1995. Første kvinnelige ordfører i Drammen.

Lise Christoffersen (1955 -) Forsker, stortingsrepresentant, ordfører i 1995-2003. Foto Drammen kommune.

RÅDHUS FOR SKOGER OG DRAMMEN

Strømsgodset hadde eget herredsstyre til 1844. Møtene ble holdt i Strømsfjerdingen skole.

Fra 1844 ble mange møter i den sammensluttede Skoger kommune holdt her. Foto fra Skogerboken.

Flåten skole i Vestbygda ble bygget i 1851. Etter dette vekslet herredsstyremøtene mellom Strømsfjerdingen og Flåten. Foto fra Skogerboken

I 1898 bygde Skoger sparebank på hjørnet av Konnerudgata ved Strømsø torg. Skoger kommunestyre møttes i 2 etasje. Her hadde også Skogers lensmann kontor. Foto: DM

Fra 1931 til 1964 var Austad gård kommunelokale for Skoger. 1. etasje ble brukt til møtelokaler for kommunestyre og formannskap og til kontorer for de to kontorsjefene for Skoger og Strømsgodset. Foto DM

Fram til 1964 hadde Skoger kommune kontorer i Skoger sparebanks bygg ved bybrua. Foto DM

Da Drammen ble by i 1811, valgte man å bruke Bragernes rådhus i Storgaten fordi det hadde arrestlokale. Dette brant ned i 1817, og man innredet nytt møte- og arrestlokale i den lille, hvite bygningen ved Torget. Foto DM

I 1848 kjøpte Drammen kommune Albumgården (Smithegården) i dagens Nedre Storgate til rådhus. Gården brant ned i 1866. Utsnitt fra gouache av H.P.C. Dahm.

Rådhuset fra 1871 inneholdt også rettssal, politivakt og arrestlokale. Foto DM

Schultzgate 2 i 1930-årene med Arbeidsformidlingen. Kommunale kontorer har i lange perioder vært spredd over store deler av byen. Foto DM

Administrasjonsbygningen ble ferdig i 1941. Her lå også den flotte Saga kino. Foto DM

Kommunen overtok fylkeshuset på Gamle Kirkeplass og brukte det i tilknytning til biblioteket fra 1976 til 2007. Foto DM

Både biblioteket og bla. kommunens kulturadministrasjon er flyttet til Grønland. Foto TA/DM

Strømsø rådhus i Tollbugata 42 fra 1808 til 1811. Drammen Lærde Skole fra 1817. Foto DM

DET TRYKTE ORD

Aviser i Drammen

1817 Carl Fredrik Rode grunnla Drammens Tidende, nedlagt 1833.

1832 Jacob Wulfsberg grunnla Tiden, fra 1845 Drammens Tidendende. 1901 fusjonert med Buskeruds Blad.

1840 Ole Steen grunnla Drammens Adresse, fra 1850 Drammens Blad. Nedlagt 1937.

1881 Martin Larsen grunnla Buskerud Amtstidende. Nedlagt 1927.

1883 Buskeruds Blad grunnlagt.

1905 Arbeiderpartiet grunnla Fremtiden, fra 2000 Drammensavisa. Nedlagt 2000.

2009 Byavisa grunnlagt

Marcus Thrane (1817-1890) Redaktør av Drammens Adresse august - desember 1848. Startet Arbeiderforeningens Blad i Drammen 1849. Foto DM

Aasmund Olavson Vinje (1818-1870) Hovedstadskorrespondent for Drammens Tidende 1850 - 1858. Vinjes journalistikk ble et forbilde for mange.

Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910) Hovedstadskorrespondent for Drammens Blad 1854 - 1855, en journalistisk læretid for Bjørnson. Postkort

Per Sivle (1857-1904) Redaktør av Buskerud Amtstidende 1883 - 1884 og av Kristianiaposten 1887 - 1891. Postkort

Lars Raknerud (1849-1919) Redaktør av Buskerud Blad fra 1884. Harald Lyche, som eide Buskeruds Blad, kjøpte Drammens Tidende i 1897, og i 1901 ble Raknerud redaktør for begge avisene. De opplevde stor framgang i Rakneruds tid. Foto fra Øyvin Davidsen: Drammens Tidende og Buskeruds Blad I

Torgeir Vraa (1868-1934) Redaktør av Fremtiden fra den ble grunnlagt i 1905 til 1934. Gjennom vanskelige perioder bygget Torgeir Vraa en respektert avis. Foto DM

Thorolf Kandahl (1899-1982) Redaktør av Drammens Tidende 1945 - 1961 og av Aftenposten 1961 - 1970. Foto fra Lars Sørensen: Drammens Tidende

H. H. Østgaards bokbinderi i Albumsgate 5. Nedlagt i 2002 under navnet Drammen Bokbind. Foto DM

DAMPEN ØKTE FARTEN

TRAFIKKNUTEPUNKT
Drammen har alltid vært et knutepunkt for trafikken på elva, over elva og på fjorden. Dampmaskinen revolusjonerte trafikken: Randsfjordbanen ble ferdig i 1867 og fikk sidebaner til Kongsberg og Krøderen. Kristianiabanen kom i 1872 og Jarlsbergbanen i 1881. Dampskipene avløste seilskipene på havna, og fra 1890 holdt isbryterne Thor og Tjalve havna åpen hele året.

Havna omkring 1895. Drammen var en av landets største sjøfartsbyer, og trafikken var stor. Ved den skrå masta ligger en pram med trelast som skal lastes inn gjennom luker i skipssiden. Foto DM

Tangenkaia. Cellulloseballene kommer til havna enten på jernbane eller på lørjer på elva. Dampskipene er i ferd med å overta etter seilskutene. Foto Brett/DM

Slapseføre på den gamle bybrua. Rekkverket var åpent jerngitter, men på oppsiden av brua satte de vinterstid opp røde trelemmer som skjerm mot snoen. De ble kalt ”Daaes Minde”. Foto DM

Fra Christiania-Drammens Jernvei. Parti ved Lier Tunnel. Illustreret Tidende, 1873

Stasjonsbygningen i Drammen er påbygget to ganger. I 1867 var bygningen kortere, og seinere fikk den en tredje etasje. Bak hestedrosjene kan vi skimte en automobil. Foto DM

Frakteskuta Gyldeløve II. ”Løva er ålreit bakfra hu, men forut ser’a ’kke ut i hele tatt. Oppstikkandes bau og innrunda meter’n føre vannflata gjør’a te at du sku tru hu sønker med atterenden først. Åsså har’a ’kke mast heller, bare denne merkverdige svingkrana sprikandes opp i lufta!” Foto DM

Slepebåten Per fra Drammen omkring 1912. Båten var kjent for sin styrke. Den ble seinere solgt til Russland. Foto DM

Kristenliv

Statskirkens monopol ble opphevet med Dissenterloven i 1845. Konventikkelplakaten var opphevet i 1842, og jødene fikk adgang til riket. Haugianerne var aktive innenfor statskirken og andre retninger utenfor. Metodistene kom til byen i 1876, katolikkene i 1877, Den evangelisk luthersk frikirke i 1884, Frelsesarmeen i 1888, baptistene i 1905.

Tangen kirke, innviet i 1854, var tegnet av arkitekt Heinrich Ernst Schirmer. Andre teglsteinskirker: Bragernes kirke 1871, tegnet av Emil Langlet og Nye Skoger kirke 1885, tegnet av C. Agthe. Foto DM

Bedehuset Emmaus på Strømsø, arkiktekt Eckhoff, fra 1876 var byens største. Bragernes bedehus var fra 1858, Landfalløya kapell fra 1878 og Betania fra 1898. Det var flere bedehus i bydelene. Foto Th Larsen/DM

Danvik kristelige folkehøyskole ble grunnlagt i 1913 på Søndre Danvik gård. Foto DM

Andreas Jacob Lund (1771-1842), sokneprest i Skoger og Tangen fra 1802. Populær prest som tok seg ivrig av de fattige. Det ble sagt han hadde ”svarteboka”. Foto DM

Fra venstre Bolette Mjelva, Andreas Mjelva (1816-1898) og Ole Mjelva (1821-1894). Bak gjester og tjenstepiker. Familiene Mjelva og Kjær var ledende i kristenlivet i Drammen, både blant haugianere og i indremisjonen. Foto DM

Indre misjons kvinneforening ”Lydia” 1903-1960:

Tre venner. Fra v. Peder Rekstad, Johan Halvorsen (ikke komponisten) og Martin Mjelva (1857-1920). Etter en lang ungkarstid giftet Martin Mjelva seg og ble en av lederne i indremisjonen. Foto DM

Anders Ludvig Hansen (1857-1924) lærer og klokker på Tangen. Ledet en lokal vekkelse i 1902. Stiftet Drammens Handelsbank i 1898 og startet en kirkelig avholdsbevegelse. Foto fra I Kittilsen: Hans Abraham Hansen Bakkene og hans efterslekt.

Vekkelsespredikanten Peder Ramsrud (forreste rekke til høyre) på tur med de unge under vekkelsen i 1954. Foto fra Torbjørn Bakke: Det gamle Bragernes bedehus og Drammen indremisjon

Modernisme

Lys, luft og frihet

På 1700-tallet svermet man for hager og parker som imiterte antikkens klassiske landskap. For å bli tiltrekkende og ikke bare være et oppholdssted måtte naturen kultiveres. Senere ble den ville norske naturen oppfattet som mer ekte og ærlig passende til vår nasjonale folkekarakter. Med den økte fritiden på 1800-tallet fikk større deler av befolkningen tilgang til naturen. Stadig flere søkte helse og sunnhet ute i skog, mark, ved og på sjøen.

Tiden var opptatt av vitalisme. De gamle formelle klærne kunne skiftes ut med løse, komfortable gevanter som passet bedre til aktivitetene. Det medførte en kroppslig frigjøring, særlig for kvinner. Sport ble moderne, særlig fordi som ikke drev fysisk arbeid.

Badeliv frigjorde, spesielt kvinnene, men det var alltid kvinner sammen. Foto: DM

Sommer – moderne tider – og Frihet! Foto: DM

Gruppe fra ungdomskor på tur til Skimten 1917. Foto: DM

Drammenskvinner til fjells har nådd varden i 1917. Foto: DM

Ski-pionérer på tur på Konnerud i 1915. Merk at det store innslag av kvinner. Foto: DM

Ski-entusiaster på Steglevann vinteren 1921. Kvinnene har fått kortere skjørtelengde, bedre egnet for skiturer. Mennene har fortsatt jakke og slips, som på badestranden! Foto: DM

Fritidshyttene, som denne på Konnerud, var gjerne ørsmå og tilpasset sporty folk vant til å leve tett. Foto: DM

Privatbilen brakte mennesker med god råd til eksotiske steder som vi i dag synes er trivielle. Her er to kvinner fotografert på ”Kongens Utsikt” på Sollihøgda i 1918. Foto: DM

På sykkelferie i Danmark 1921. Foto: DM

SKOLEHISTORIE

Sløydundervisning ved Bragernes skole ca. 1920 med lærer Lie.

Brandengen skole i friminuttet. Skolen ble bygget i årene 1911 til 1912.

Danvik skole, 1. klasse 1923 til 24, lærer Maria Vindheim. Danvik skole ble påbegynt i 1907, i 1922 fikk skolen den formen den har i dag.

Elever i skolegården ved Strømsø. Folkeskolen ble tatt i bruk i 1893 og ble nedlagt i 2010. Under krigen ble skolen okkupert av tyskere, og undervisning måtte foregå andre steder.

Drammen off. høiere almenskole, Drammen latinskole, ca. 1890- 1900

Eikhaugen skole ved Eik, Skoger, Drammen ca. 1890. Skolen er fra 1847, utvidet 1890, slått sammen til Skoger skole i 1910.

Konnerud ”gamle” skole, 1. etasje ble oppført i 1746 og skolen ble påbygget i 1896. Skolen brant i 1933. 

Til venstre vår tidligere overlærer Refsdal, rektor Ivar Berget, Hans Johansen og skolesjef Ola Laukli

Plansje som viser hjørnesnitt ved sløydbenk.

Ordensreglement fra skoleinspektøren i Drammen: ”7. Bommen skal heises opp, og den flate kanten skal vende ned. Det må ikke slås knuter på klatretauene”.

 ”God morgen!” Sangtekst til bruk i skolen.

Skolebespisning. Det var matservering i skolen og Drammen hadde et eget skoleservise til dette formålet.

Skolebespisning. Her ser vi elever som hjelper til med servering av skolemat. Maten var ofte lokalt produsert.

Geologisk kart over Drammens omegn.

Elever i tegnesalen ved Bragernes skole ca. 1920.

TIDLIG INDUSTRI

Brakerøya sett fra Holmen. Den nærmeste gavlen tilhører ”Oplandsbruket”, reist1865. I 1874 fikk det navnet Drammens Oplands Høvleri. Bruket brant i 1866, 1905 og 1924. Foto DM

Lov om Saugbrugsvæsenet av 1854 opphevet alle reguleringer av sagbruksdriften fra 1860. Samme år ble den første dampsaga reist i Drammen.  

Rådhuset i Drammen fra 1871. Industrien og bybrannene innførte teglsteinsbygningene i byen. Illustreret Tidende, 1873

Utstillingsbygningen til Håndverks og industriutstillingen i Parken 1873. Foto Illustrerad Tidning, 1873

Arbeiderboligen ”Norge” fra 1873 ved Drammens Glassverk. Foto DM

Fane fra Strømsgodsets Arbeidersamfund 1883. Dekorasjonen på fanen forteller hvilke yrker medlemmene hadde. Foto DM   

Arbeidere fra Drammens Jernstøperi. Dampmaskiner, jern og slegger ga nye lyder i byen. Foto DM

Bøssemaker Hans Larsen (1823 – 1907) hadde verksted på Grønland. Oppfant tennstempelriflen og flere patenter på låsmekanismer. Mesterskytter, startet flere skytterlag. Foto DM

Fra Thurmans vei. Da beitingen opphørte i Bragernesåsen omkring 1860 fikk drammensere ideen om å plante trær og bygge gangveier i åsen. Komiteen for Bragernæraasens Forskjønnelse bygget etter hvert et stort nett av spaserveier, og åsen ble populær blant drammenserne. Foto: DM

Alt fra starten ble turveiene i Bragernesåsen så populære at trafikken dannet grunnlag for en bruspaviljong. Snekkermester Ruud bygde en liten paviljong i åsen i 1883, men den ble snart for liten. I oktober 1898 ble Åspaviljongen åpnet. Bygningen var i dragestil med stort takutstikk.

VEKSTEN

Marcus Thranes Arbeiderforening var den første arbeiderorganisasjonen i Norge.

Første fagforeningen i byen var Drammens Typografiske forening i 1885. Bryggearbeiderforbundet ble stiftet i 1895, og Andreas Nilsen bygde Samorganisasjonen og Arbeiderpartiet. I 1899 fikk partiet 22 medlemmer i bystyret og i 1935 ble Karl Gunderssen ordfører. ”Fremtiden” ble startet i 1905 med redaktør Torgeir Vraa.

Fane fra Drammen venstrekom. ungdomslag, malt av Nils Simonsen 1904. Marcus Thrane har fått en framtredende plass. De to hendene øverst på fanen er et velbrukt symbol for samhold i bevegelsen. Foto BJ/DM.

Konfliktene i arbeidslivet fulgte de økonomiske krisene, og krisene sto i kø etter første verdenskrig. Etterkrigskrisen begynte i 1921, i 1927 skapte sjefen for Norges Bank en nasjonal krise ved å gjeninnføre gullstandarden på norske kroner, og i 1931 kom verdenskrisen etter børskrakket i New York. Tabell fra Edvard Bull: Norsk fagbevegelse

Kunstneriske innslag er vanlige i valgkamper. Arbeiderpartiets tramgjenger i 1930 agiterte kraftig. Her ser vi journalist og forfatter Sigurd Evensmo i front i Drammen.

1. maitog opp brubakken på Strømsø. I en del år etter krigen sto kommunistene sterkt i byen. Her går Ungdomslagets fane bak hovedparolen. Foto: Tore Jan Johnsen/Eiker Arkiv.

Etter 23 år sa ”Lampejentene” takk til klubblederen i 1986. Fra venstre: Inga Solberg (ny leder), Henny Jensen (avgående), Anne Marie Brandt og Elsa Johansen. Foto fra Knut Jagland: Samhold ga styrke.

1. mai 1972. Fellesmarkedet sprengte Arbeiderpartiet, mens fagbevegelsen reddet samholdet med en parole om folkeavstemning. Bedriftsdemokrati, 40 timers uke og sosialisering av apotekene er andre krav. Foto: Tore Jan Johnsen/EikerArkiv.

1. mai på Bragernes torg med LO-formannen Konrad Nordahl på talerstolen. I mange år etter krigen var oppslutningen om feiringen stor. Foto: Tore Jan Johnsen/Eiker Arkiv.

Arbeiderbevegelsen har alltid hatt tre greiner: Partiet, fagbevegelsen og kooperasjonen.

Jernbaneverkstedets borettslag i Skogliveien med ti firemannsboliger var Drammen Boligbyggelags borettslag nr 2 og ble reist i 1948 med stor dugnadsinnsats. Foto: Drammen kommune.

Harald Andreassen, som var baker hos Bøhm, sitter i døra til ”Kåken” midt på 1950-tallet. Dette var en av Bakerforeningens feriehytter på Holm i Sande.

Gruppebilde fra Rømersvei tatt før 1935. Trolig er dette et møte i Buskerud Arbeiderparti. Foto: DM

Forsiden på fanen til Drammen og omegn arbeidsmannsforening, tilsluttet Norsk Arbeidsmannsforbund. De to hendene i eikekrans midt på fanen er gjentatt på baksiden av fanen med teksten: Samhold gir styrke. Foto: BJ/DM

DRAMMEN I KRIG

Krigen var en viktig periode i drammensernes liv. Okkupasjonsårenes hverdag, begrensinger, rasjonering og dramatiske begivenheter har brent seg fast hos de som opplevde det.

Krigshandlingene under tyskernes felttog våren 1940 gikk utenom Drammen. De fleste som mistet livet gjorde det til sjøs ved torpedering av skip. Også Hjemmefrontens aktiviteter med planlegging og venting i årene som fulgte foregikk i utkanten av befolkningens synsfelt. Mest synlig var okkupasjonsmakten og naziregjeringen som iscenesatte jevnlige opptrinn på gater og torg.

Det første krigsåret var livet i Drammen preget av ro og korrekt opptreden, og portforbud ble ikke innført. Men snart økte demonstrative aksjoner med sammentreff og slagsmål mellom hirden og sivilbefolkningen. Etter hvert fant de fleste ut at boikott og passiv motstand var mest effektivt.

Stemning fra krigsvinteren 1941: Opptog på torget med musikkorps; få fremmøtte, men noen få nysgjerrige tilskuere. Grå hverdag og lite synlig motstand. Foto: DM

Kommunens nye administrasjonsbygg sto ferdig i 1941, og byggets nye flotte kino ble en viktig arena for NS regjeringens propaganda. Foto: DM

Fortauet foran Rostockgården på Bragernes torg i 1940 under flyalarm som etter hvert ble en dagligdags hendelse. Foto: Fra motstandskamp og krigsseilas

Tettpakket liv i cellehytta. Ventingen i fukt og kulde, redselen og beredskap tappet krefter og skapte mismot og frustrasjon. Gruppen manglet våpen og ville være et lett bytte for en tysk aksjon. Foto: Fra motstandskamp og krigsseilas

Stemningsbilde fra hjemmefrontens ”Celle 2” på vestskauen ved Øyvann. Celle-hyttene lå nær steder utpekt for flydropp og var kamuflert så de var vanskelig å få øye på. Foto: Fra motstandskamp og krigsseilas

Bildet knipset på Tangen i august 1941 er spredt over hele verden som symbol hvordan et terrorstyre sprer skrekk. Torleif Nilsen malte om natten, den modige Knut Langaas stilte opp og 14-årige Finn Gulbrandsen knipset. Han ble arrestert, men slapp fri. Foto: Fra motstandskamp og krigsseilas

Propagandaplakat for tilslutning til Ungdomsfylkingen. Nasjonal Samlings Ungdomsfylking var en frivillig organisasjon som nå ble obligatorisk.

Flyslipp ble foretatt på Vestskauen mellom Drammen og Eikeren og på Holtefjell i Øvre Eiker

Soldatkullet 1941 ble innkalt til ”arbeidstjeneste” med dårlig skjult hensikt å innføre nazistiske omgangsformer. Det gikk dårlig. Her er morgengymnastikk i leieren ved Holleia.

Drammensere som ble utskrevet tilbrakte tiden med innhøstingsarbeide i Lier. Foto: Fra motstandskamp og krigsseilas